– Dette er symbolpolitikk, ikke klimapolitikk. Det vil koste ekstremt mye og monne minimalt. Og det kommer på toppen av en lang rekke næringsfiendtlige tiltak fra Arbeiderpartiet, sier Marius Arion Nilsen (FrP).
Nilsen er stortingsrepresentant for FrP og energipolitisk talsperson. FrP reagerer kraftig på det partiet mener er et virkelighetsfjernt forslag. Partiet mener det er et særnorsk forslag som gjør det dyrere og vanskeligere for petroleumsnæringen.
– Null betydning
– Det vil ha null betydning for de globale utslippene, sier Nilsen.
Stortingsrepresentant for Venstre, Ola Elvestuen er helt uenig med Nilsen.
– Selvfølgelig har det betydning. Utslippene som kuttes er jo fra bruk av fossil energi, sier Elvestuen.
– Det vil ødelegge norsk konkurransekraft ytterligere. Norge har allerede noen av verdens strengeste klimakrav. Det siste petroleumsnæringen trenger, er enda flere symbolske særregler, sier FrP-politikeren.
– FrP ønsker å stå stille uten å gjøre noen ting. Det er det dummeste man gjør i en verden som krever raske endringer for å kutte utslipp, sier Elvestuen.
Skatteyterne betaler
– Vi ønsker mer konkurransedyktig norsk olje og gass, ikke mindre, sier Nilsen.
Halvparten av energiforbruket til offshorefartøyene i 2040 må komme fra fornybare energikilde, ifølge forslaget. FrP frykter dette vil kreve enorme mengder kraft og gi store ringvirkninger.
– Kravene vil føre til ytterligere titalls milliarder i «aktiv næringspolitikk» for grønn hydrogen, kreve enorme mengder kraft og koste skattebetalerne dyrt, sier han.
– Dette er bare det nyeste innslaget i Arbeiderpartiets langvarige nedprioritering av petroleumsnæringen og et steg på AUFs, og nå APs vei mot å avvikle, ikke utvikle petroleumsnæringen, sier Nilsen.
Nødvendig onde
Dagens regjering avviser kritikken og understreker at kravene er både nødvendige for å nå klimamålene og for å sikre næringens fremtidige konkurransekraft. Astrid Hoem er tidligere leder av AUF og nåværende statssekretær i klima- og miljødepartementet i Støres regjering. Hun mener tiltakene er helt nødvendige.
– Utslippene fra maritim sektor har økt de siste årene. Skal vi nå målet om å være et nullutslippssamfunn innen 2050, må alle bransje kutte sine klimagassutslipp, også norsk skipsfart, sier Hoem.
Hun avviser at dette kommer brått på næringen og peker på at omstilling er en forutsetning for fremtidig suksess.
– Klimakrav til offshorefartøy har vært varslet lenge for å gi forutsigbarhet til næringen. Kravene er viktige for å reduserer klimagassutslipp og fremme ny teknologi, sier hun.
Ingen biodiesel
Kritikken kommer på bakgrunn av at regjeringen ønsker å kutte utslippene fra offshorefartøy. Forslaget pålegger offshorefartøy å redusere klimagassutslippene med 10 prosent innen 2029–2031 og 40 prosent innen 2038–2040. For å nå målene, må fartøyene ta i bruk fornybare drivstoff som grønt eller blått hydrogen, biogass eller elektrisitet.
– Vi legger til rette for at skipsfarten kan gå mot nullutslipp i 2050. De nye kravene gir trygghet for investeringer i ny teknologi og alternative drivstoff, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Frykter gigantiske tap
Sokkeldirektoratet har tidligere advart om at produksjonen på norsk sokkel kan falle med 70 prosent innen 2040 dersom ikke investeringene tar seg kraftig opp.
– Vi kan gå glipp av verdier tilsvarende et nytt oljefond, sier Sokkeldirektoratets Kjersti Dahle i en pressemelding.
– Mange av våre fremste handelspartnere, som EU, stiller også krav om stadig lavere utslipp. De foreslåtte endringene vil kunne forsere utviklingen av nullutslippsløsninger og gi ytterligere utslippskutt, slik at norsk skipsfart vil være godt rigget til å tilpasse seg kravene som vil komme på internasjonalt nivå, sier Hoem.
Usikker fremtid
DNV og Sokkeldirektoratet peker på at framtidige inntekter fra norsk olje og gass er i kraftig fall. Ifølge DNV kan eksportinntektene rase med 70 prosent innen 2050, og selskapets forskningsleder varsler kraftmangel og ulønnsomme felt.
– Vi trenger store mengder ny kraft, men ligger an til kraftunderskudd de neste ti årene. Og flere felt vil ikke lenger være lønnsomme sammenlignet med Midtøsten, sier Sverre Alvik i DNV til DN.
