1. Hva tenker du om Kjell Inge Røkke, Bjørn Dæhlie og alle andre som har valgt å flytte fra Norge fordi de ikke vil betale så mye skatt?
– Vi vil leve i en fri verden, hvor alle bør gjør sine egne valg, også hvor de vil bo, virke og skatte. Jeg har full respekt for at enkelte, faktisk ganske mange, velger å bo i andre land enn Norge - av mange årsaker. Hvis Norge skal beholde de ressurssterke og talentfulle må myndighetene tilrettelegge for det. Hvis vi skal tiltrekke oss enda flere kloke, innsatsvillige og talentfulle personer og deres familier, så må vi gjøre det attraktivt å flytte hit. Og da rekker det ikke kun med fjorder, fjell, kjølig klima og en sosialdemokratisk styreform.
MINI-CV
| Navn: | Bård Bjølgerud |
| Alder: | 60 |
| Rolle: | Styreleder i Colliers |
2. Ap vil ikke kutte formuesskatt, Høyre vil kutte på arbeidende kapital, men ikke bankinnskudd, bolig, utleiebolig, hytte, bil og båt, mens FrP vil kutte på alt. Hva vil du og hvorfor?
– Jeg ville kuttet bort det meste av formuesskatten og redusert utbytteskatten til under 30 prosent, og samtidig passet på at skattelette kommer alle samfunnslag til gode. Økt skatt på ekstraordinært forbruk og kjøp av luksusgoder skader ikke. Noe økt selskapsskatt tåler vi også. I tillegg ville jeg økt friinntektsnivået og minstefradrag betydelig, slik at yngre og andre stimuleres til å jobbe.
– Jeg tror også på grep for å motivere en aldrende befolkning til å jobbe utover dagens pensjonsalder, hvis helsen tillater. Videre støtter jeg at privat kapital til innovasjon, forskning, veldedige gaver og entreprenørskap skal gi skattelette. Vi har råd til dette, og det vil skape grunnlag for økonomisk vekst, motivasjon til å satse og jobbe, noe som igjen øker skatteinntektene på en konstruktiv måte. At gevinster fra ren gambling er skattefritt, som lotto og tipping, skjønner jeg heller ikke.
3. Hele verden har kuttet rentene, mens Norges Bank holder rentene høye. Mener du Norges Bank er for aggressive/haukete med rentene?
– Jeg mener norske renter holdes kunstig og unødvendig høyt. Vi har god kontroll på inflasjonen og norsk økonomi går rimelig bra. Spread mellom norske renter og svenske er i dag rekordhøy, cirka 160 punkter mot normalt 70-90 punkter. Spread mot euro-renter det samme.
– Når global vekst kommer igang igjen, stiger også kronekursen. Vår relativt svake kronekurs skyldes ikke rentenivået i Norge, men internasjonal turbulens. Norske kroner er en valuta som står for mindre enn 1 prosent av verdenshandelen. I tillegg kommer en svak norsk finanspolitikk og håpløs regjering. Vi bør kanskje veksle kroner inn i euro, som Danmark, gjerne uten et EU-medlemskap.
4. Før var Erna stjerna. Bør hun trekke seg, og hvem i Høyre kan ta over? Eller er det bare å gi roret til Sylvi?
– Too late! Høyre kan ikke bytte ledelse rett før valget, selv om Erna er en dalende stjerne. Demokratene i USA byttet leder rett før siste presidentvalg, uten at det ble særlig bedre. Her hjemme må Høyre sette på alt av ressurser og spisse albuer, og styrke budskap de siste to månedene av valgkampen, og bruke alle triksene i valgkampboken.
– Sylvia og Erna bør også slå sine pjalter sammen. Taper borgerlig side, er jeg redd for enorm skade. Mange sitter nå på gjerdet og avventer valgresultatet. Blir det Ap og radikal venstreside i nye fire år, tror jeg vi går inn i en tung depresjon av urimelig høye skatter, mangel på næringsvennlig politikk, fortsatt ekspanderende og kostbar offentlig sektor, høyt sykefravær, høyt rentenivå, og ikke minst tap av talenter i både næringsliv, samfunnsliv, kultur og idrett. Rett og slett trist.
5. Mener du vi trenger et norsk DOGE? Hva konkret mener du bør kuttes, og hvem burde være Norges Elon Musk?
– Offentlig sektor må se over kostnadene og stramme til, som næringslivet og folk flest. Det er liten tvil om at norske offentlig sektor er svært kostbar per capita, og at det brukes mye penger på tiltak og tjenester uten særlige resultater eller nytte. Listen er lang. Ett eksempel er sykelønnsordninger i Norge, som incentiverer sykefravær. Det offentlige, det vil si oljepengene, og bedriftene betaler for dette. Helse- og undervisnings-sektorene er to andre deler av offentlig forvaltning som kan og bør drives bedre. Alle fortjener det. Offentlig administrasjon er i så måte kanskje der vi er dårligst organisert og lite effektive, som for eksempel plan- og bygningsetaten, som driver utviklere og private til vanvidd.
6. Norge og Europa skal bruke enorme beløp på forsvar de neste årene. Er det riktig, eller kaster vi bort pengene fordi vi overvurderer trusselen fra Putin?
– Vi har ligget veldig bakpå i utviklingen av vår forsvarsevne. Så noe må gjøres. Jeg tenker at en oppbygging av forsvaret, både utstyr, teknologi og bemanning er nødvendig og noe som kommer samfunnet til gode, både sikkerhetsmessig, men også som investeringer som skaper økonomisk vekst for flere leverandører og regioner.
7. Har du bekymring for hva Donald Trump kan foreta seg som president, i så fall hva?
– Trump kommuniserer veldig udiplomatisk og volatilt. Det må vi sannsynligvis lære oss å leve med. Han har en rekke relevante saker på agendaen, men det er nærmest umulig å predikere hvor og når vi lander. Jeg velger å tro og håpe at vi lander ganske bra, men at det blir en sikksakkreise over ganske lang tid med mye støy, bråk og usikkerhet. Jeg er litt mer positiv til fyren nå enn tidligere, og det skyldes at det sannsynligvis er en plan bak det hele…dog med en uortodoks fremgangsmåte drevet av en narsissist med enorm kraft. Det er farlig, men det er kanskje det som skal til.
8. Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste og dyreste sykefravær. Nytter regjeringens tiltak eller bør legene ettergås, og bør det koste å være syk?
–Sykelønnsordningen usunn og særdeles kostbar. Fastlegeordningen fungerer heller ikke så bra. Hver lege har ansvaret for altfor mange, og tjenesten blir derfor dårlig og kostbar. I internasjonal sammenheng er sykefraværet i Norge ekstremt høyt, selv om vi beviselig har en frisk og sunn befolkning med verdens 7. lengste levealder med 82 år for menn og 85 år for kvinner, økende til i snitt 87 år i 2050, opp fra 78 år i 2000.
– Det bør koste å være syk, hvertfall de første dagene eller uken.
9. Regjeringen jakter tiltak i dagligvarebutikkene for å kutte prisen på mat. Er det noen vits, eller er det på tide å gjøre noe med tollmurene som beskytter norsk landbruk, norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarebutikker?
– Jeg oppfatter at det er sunn konkurranse blant matvareaktørene i Norge. Vi er imidlertid et lite og langstrakt land med en begrenset befolkning. Det er kostbart å produsere og distribuere mat i Norge. Hovedutfordringen er tollbarrierene, som trykker matvareprisene i Norge unødvendig høyt opp. Tilbudet og mangfoldet av matprodukter holdes også nede av tollmurer. Dette kan vi lett gjøre noe med, bare politikerne tar til fornuften. Norsk landbruk vil overleve, og vil også være lønnsomt, hvis vi fokuserer på effektiv drift og produkter vi har forutsetninger for å produsere. Vi kan ikke være selvforsynt, selv om mange ønsker det.
10. Svært mange har solgt utleieboligene sine som følge av at Erna og Jens har økt skattene på sekundærboliger, og Norges Bank har økt rentene. Hva bør gjøres for at det fortsatt skal eksistere et godt marked for utleieboliger i Oslo?
– Etterspørselen er der, men tilbudet av nye boliger er langt under behovet. Det er tilgjengelig en rekke tiltak for å få i gang boligbyggingen landet trenger - i byer og regioner hvor folk vil bo. Hvis myndighetene vil. De private vil, hvis det skulle være noen tvil.
– Først og fremst må det være lønnsomt å bygge og leie ut. Da kommer det andre av seg selv. Byggekostnaden per salgbare kvadratmeter må ned: her kan myndighetene skape et mye mer fleksibelt regelverk, slik at det kan bygges enklere og mindre enheter, og mange. Det kan også se pent ut hvis utviklerene anstrenger seg litt ekstra. Kapitalkostnaden er høy; her kan myndighetene tilrettelegge for mye bedre offentlig og privat finansiering, og også gunstige rente- og avdragsvilkår for utbyggere og private kjøpere av bolig. Husbanken er et slikt eksempel.
– Regelverket og skatteregimet rundt sekundærboliger må endres tilbake til hvor vi var tidligere, slik at privat kapital faktisk vil investere i utleieboliger. Og regulerende myndighet må jobbe mye mer effektivt og pragmatisk, ellers hjelper det lite med øvrige tiltak. Dette haster, fordi problemet er enormt og hoper seg opp. En liten trøst er at Norge ikke er alene om dette problemet. Det gjelder de fleste land i Europa.
11. Til de som har én million kroner de ønsker å investere, hvordan ville du ha investert én million kroner?
– Jeg ville voktet et slikt beløp ytterst forsiktig og sannsynligvis jobbet ufortrødent videre mot større mål. Om jeg hadde 10 mill gjør ingen stor forskjell. Det viktige er at pengene ikke brukes opp, men yngler langsiktig. Sten på sten. Jeg er en forsiktig fyr, og ønsker ikke å spille bort formuen på high risk og kasino.
12. Hvis du skulle ha veddet 10.000 kroner på hvem som vinner valget, hvem ville du satset på?
– Tipping og lotto er ikke min idrett, men 10,000 på Ap er en god hedge. Hvis Ap vinner, så blir det gevinst. Hvis Høyre og FrP vinner, så taper jeg gjerne 10,000 med glede.
13. Hva er den beste og dårligste investeringen du har gjort?
– Investeringen jeg er mest stolt av, og den med desidert høyest avkastning, er Pangea, hvor vi var både gründere, investerte egne penger og tok plenty av risiko midt under finanskrisen. Timing is everything. Den gangen gikk vi mot strømmen. Vi gjorde noe vi aldri hadde prøvd før, og tok en stor sjanse. Veldig lærerikt og modig.
– Jeg har flere dårlige investeringer bak meg, men de er heldigvis mindre i antall og størrelse enn de gode. Det viktige er å lære av sine feil og ikke la seg rive med i investeringer man ikke forstår eller kan regne på.
14. Hvilken vin vil du servere dine gjester når de overraskende kommer på besøk i sommer?
Her i huset, selv om vi nå er i Syd-Frankrike, så er sør-afrikansk vin vår nye favoritt. Landet byr på mengder av gobiter, både hvitt, rødt og musserende. Her får man simpelthen svært mye for pengene til kvaliteter som ligger tett på Burgund og Champagne. Gjerne under halve prisen av sine europeiske slektninger. Prøv for eksempel den hvite David & Nadia fra Aristargos eller den røde A.A Badenhorst, begge 2022, og ikke minst champagnen Le Lude Reserve MCC. Alle er på polet. Løp og kjøp.
