– De største selskapene i verden investerer enormt i datasentre. Den store utfordringen for Europa er manglende kraftoverskudd til å sette opp disse sentrene, sier forvalter Ivar Harstveit i Delphi Fondene.

De siste årene har hyperscalerne Microsoft, Meta, Amazon og Alphabet tatt det globale aksjemarkedet med storm gjennom sine enorme investeringer i datasentre og kunstig intelligens (AI). I går var Googles morselskap Alphabet først ute med resultater blant hyperscalerne. Til tross for svært gode tall, har økt guiding for kapitalinvesteringer fått mye av oppmerksomheten.

– Googles tall var egentlig imponerende på alle linjer. Det var ikke de store kursreaksjonene i ettermarkedet i går, men aksjen steg ti dager på rad i forkant, sier Harstveit.

Alphabet økte sin guiding for investeringer fra svimlende 760 milliarder kroner til 860 milliarder kroner for 2025. Til sammenligning har Equinor en markedsverdi på rundt 660 milliarder kroner.

Investeringene til hyperscalerne har fått et kraftig løft de siste årene og er mye av grunnen til at Nvidia på rekordtid er blitt verdens største selskap.

Norge er sentralt for datasentre

En stadig større utfordring for de amerikanske teknologigigantene er tilgangen på strøm. Et moderne datasenter kan ha et effektbehov tilsvarende forbruket til innbyggerne i en hel norsk by.

– Problemet for Europas del er mangelen på kraftoverskudd til å sette opp datasentre. Det er hverken nok fornybar energi eller gass, i tillegg til at vi har for lite kjernekraft, sier Harstveit.

Norge har de siste årene slått seg opp som et svært ettertraktet land for datasenterdrift, som følge av billig og stabil overskuddskraft. Flere norske selskaper har fått øynene opp for det nye store. Blant annet Kjell Inge Røkkes investeringsselskap Aker Eiendom i Narvik, der planen er å bygge datasenter.

FØLGER MED: Investeringene i AI og datasenter har gått tregangeren på tre år for de store tech-selskapene, viktig å følge med på ifølge forvalter Ivar Harsvtvei Foto: Lars Brænden Schram

– Den store flaskehalsen nå er tilgang til kraft, mange datasentre i USA er bevisst lokalisert tett på kjernekraftverk, hvor teknologiselskapene inngår egne kraftavtaler. De amerikanske kraftselskapene rapporterer økte inntekter og tjener mer på nettleie som følge av økt strømforbruk fra AI-datasentre.

Enorm vekst

Ifølge Bloomberg har de fire hyperscalerne i USA samlede investeringer på 2.900 milliarder kroner i 2025, hvor store deler går til utvikling av AI og datasentre.

I 2023 var investeringene på 1.300 milliarder kroner, og skal ifølge Bloomberg øke til 3.500 milliarder kroner neste år. 

Det tilsvarer nesten en tredobling av investeringene, som i all hovedsak er knyttet til utvikling av AI og datasentre.

– Meta har jo utallige datasentre, men de brukes til å lage modeller som driver reklamesystemene deres. Mens skylagring er en type databehandling som outsources på vegne av bedrifter, som for eksempel Walmart, sier forvalteren.

På spørsmål om det er bobletendenser i AI- og datasentermarkedet, hadde forvalteren følgende å si:

– Det er litt klondyke-stemning nå. Zuckerberg behandler jo de beste AI-forskerne som om de var Haaland, og gir signeringsbonuser og lønnskontrakter på milliardbeløp. Som ved alle boomer vil det til slutt bli en overkapasitet her, men det er fortsatt lenge til markedet blir mettet.

Ifølge forvalteren er det foreløpig høy etterspørsel og fortsatt plass til mye mer kapasitet.