Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
USA og Europa ble søndag enige om betingelsene for å unngå handelskrig. Dermed får Donald Trump sin elskede toll på 15 prosent fra Europa, men bortsett fra det er lite oppnådd. Avtalen tar ikke for seg USAs største kommersielle irritasjonsmomenter: Digitale skatter, straffetiltak mot amerikanske teknologiselskaper og såkalte matsikkerhetsregler som GMO-restriksjoner og forbud mot hormonbehandlet biff.
Den krever heller ikke at europeerne betaler mer for medisiner – en av Trumps langvarige klager.
Trump ser ut til å ha gitt opp disse målene til fordel for sin elskede toll, som er en skatteøkning for amerikanske forbrukere og bedrifter.
Å få amerikanere til å betale mer for medisiner via toll er en merkelig måte å straffe Europa for dets prisreguleringer. Dermed kan Europa være gratispassasjer på amerikansk legemiddelinnovasjon.
Europa kan ha funnet ut at det er bedre å betale en generell 15 prosent toll som unngår brattere sektorspesifikke avgifter, og amerikanske domstoler vil sannsynligvis underkjenne Trumps særtollsatser uansett.
Når Trump trekker seg tilbake fra de verste av sine handelstrusler, trekker hans støttespillere i gang et retorisk spill. Siden det ikke har vært noen resesjon eller global tollspiral, hevder de at handelspolitikken hans har vært en stor suksess.
Ingen gjentagelse av den store depresjonen – altså må kritikerne ha tatt feil.
Men det er Trump selv som har trukket tilbake de mest omfattende angrepene. Skaden i form av tapt tillit til USA og nye økonomiske kostnader er fortsatt reell. Selv om hans toll-apologeter tror noe annet, kan ikke Trump oppheve økonomiens lover.
Inntil nylig så det ut til at president Ahmed al-Sharaa hadde fremgang med å gjenoppbygge Syria. Men sammenstøt i Sweida-provinsen mellom drusiske og beduinske grupper har brutalt avslørt overgangsprosessens skjørhet. Nå må Sharaa skape en mer inkluderende stat.
Eksperter mener at CO2-fangst kan nøytralisere en fjerdedel av de globale utslippene. Men i Tyskland stanset Merkel-regjeringen den lovende teknologien på grunn av advarsler mot såkalte sluttlagre for CO2. Begrepet tegner et fordreid bilde, tilsvarende som atomkraft.
Å finne riktig kompetanse er en stadig større utfordring for svenske bedrifter. Til tross for dette vil ikke de borgerlige Tidö-partiene gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å komme til Sverige. Denne stramme innvandringspolitikken er og blir en dårlig idé.
