Vestlige tjenestepersoner melder om en tydelig nedgang i antall mistenkte russiskstøttede sabotasjeaksjoner i Europa hittil i 2025, skriver Bloomberg.
Mellom januar og mai ble det registrert 11 slike hendelser, ifølge en ny rapport fra International Institute for Strategic Studies (IISS). Til sammenligning var det over 30 i hele 2024. Nedgangen tolkes som et signal om at Russland forsøker å stramme inn kontrollen over sin hybridkrigføring, etter flere hendelser som angivelig har kommet ut av kontroll og skapt utilsiktet risiko.
Ifølge amerikanske og europeiske etterretningskilder kan flere faktorer ligge bak utviklingen. En viktig årsak kan være at russiske etterretningstjenester i større grad trekker tilbake oppdrag fra lokale kriminelle og såkalte selvstartede aktører, som har vist seg lite pålitelige. Enkelte sabotasjeaksjoner har ifølge kildene gått lenger enn det som var tiltenkt fra Moskvas side. Det har ført til økt risiko for eskalering og utilsiktede konsekvenser.
Høyere straffer
Samtidig har økt rettsforfølgelse og skjerpede straffer i flere europeiske land bidratt til å avskrekke mulige rekrutter. Flere pågrepne har blitt dømt til lange fengselsstraffer, ofte etter å ha mottatt kun noen hundre euro eller pund for sine tjenester, uten noen form for diplomatisk beskyttelse.
En annen forklaring på nedgangen kan være at Russland prioriterer sine militære ressurser annerledes. Etterretningstjenesten GRU har i økende grad omdirigert kapasitet til krigen i Ukraina, hvor Kreml sliter med å oppnå strategiske gjennombrudd, til tross for Putins påstander om fremgang.
Noen analytikere peker også på at Russland kan ha forsøkt å unngå å provosere USAs president Donald Trump i starten av hans nye periode. Det er også indikasjoner på at amerikanske myndigheter i slutten av 2024 advarte Russland mot videre aksjoner, etter frykt for sabotasje mot flytransport.
Selv om aktiviteten har avtatt, understreker vestlige kilder at faren for nye angrep fortsatt er til stede. Hybridoperasjoner som sabotasje, brannstiftelse, cyberangrep og GPS-jamming fortsetter å forekomme, særlig i Øst-Europa.
