Etter den «endelige» avklaringen i forrige uke av hvilke tollsatser USA vil kreve, varslet sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen overfor Finansavisen «en ny økonomisk verdensorden». Innføringen av økte tollsatser er et historisk brudd, ikke bare med frihandelssystemet, men for hele verdensøkonomiens struktur, sa Andreassen.
– Det er jeg helt uenig i, kontrer sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Det eneste som har skjedd er at USA har innført tollsatser. Ingen andre, understreker han.
– Tvert imot inngår andre land nå handelsavtaler med hverandre, og jobber hardt for å øke sin handel.
– Sterk europeisk vekst
Næringsminister Cecilie Myrseth gikk i helgen langt i å antyde at Norge neppe kommer under de 15 prosentene som også gjelder for EU. Men om det blir 15 eller 10 prosent betyr svært lite for Norge direkte, understreker Olsen, som heller ikke er overbevist om at norsk eksport totalt sett må rammes særlig hardt.
– USA har tatt et standpunkt, og det vil få konsekvenser, men dette er ikke et regimeskifte i verdenshandelen. Og hvordan det vil slå ut for Norges handelspartnere er slett ikke rett frem.
Olsen tror på små utslag i vekst, inflasjon og renter.
– For Europa betyr den store satsingen på forsvar og investeringer langt mer enn tollen fra USA. Tyskland skal øke pengebruken med 2 prosent av BNP årlig i ti år. Det kommer også effekter av at ESB har kuttet rentene, sier han.
– Jeg tror veksten i Europa vil bli veldig god i 2026, selv om den vil ha en annen sammensetning enn veksten frem til nå.
Hvorfor flere rentekutt?
Olsen er derfor også uenig med økonomer som har varslet raskere rentekutt fra Norges Bank på grunn av tollavklaringen.
– For Norges Bank vil innenlandske forhold, ikke toll, bli avgjørende.
Nordea Markets tror på et nytt norsk rentekutt i september, slik det også langt på vei er priset inn i rentemarkedet.
– Men noe kutt utover det tror jeg ikke vi får i år.
– Ledigheten avgjør
Det avgjørende for Norges Bank blir trolig utviklingen i arbeidsledigheten. Den siste tiden har SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) vist stor økning, mens NAVs tall over registrert ledighet er mer stabile.
– Norges Bank publiserte før sommeren en analyse som tyder på at de legger klart størst vekt på NAVs tall. Men i juni viste Norges Bank at de er på alerten for økt ledighet, så det er ikke gitt at de ser mer eller mindre bort fra økningen i AKU, medgir Olsen.
Trolig skyldes økt AKU-ledighet primært at flere ungdommer ønsker jobb ved siden av studiene, samt at ukrainske flyktninger ønsker arbeid.
– Det er noe annet enn om ledigheten økte fordi folk mistet jobben.
Olsen viser også til den store økningen i realdisponibel inntekt for de fleste:
– Vi fikk en sjeldent stor økning i kjøpekraften i fjor, og en betydelig økning også i år. På toppen kommer lavere barnehagesatser, som slår veldig ut i økonomien for småbarnsfamiliene. Det er ikke opplagt at husholdningene trenger veldig mange flere rentekutt, mener han.
Lavere Fed-rente?
I noen grad påvirkes Norges Banks rentevurderinger også av renteutviklingen internasjonalt, og uventet svake sysselsettingstall for USA fredag har økt troen på flere rentekutt fra Fed. Igjen holder Olsen igjen på forventningen om rentekutt:
– Det er ikke opplagt at Fed kutter mer selv på grunn av svak sysselsettingseffekt. De har indikert to kutt til i år, men det viktige, også for Fed, er utviklingen i ledigheten, ikke i sysselsettingen.
Tre ting vil være særlig viktige for amerikansk ledighet, mener Olsen:
– Den maksimale effekten av DOGE (kuttene i offentlige utgifter, journ. anm.) kom trolig i mai og juni, og det var disse månedene som ble mest nedjustert i de ferske «payrolls»-tallene.
Dessuten har innvandringen stanset helt opp, og USA er i ferd med å kaste folk ut.
– Det gir svakere vekst i arbeidsstyrken. Jeg har sett analyser som viser at lav innvandring vil sende sysselsettingsveksten ned mot 0, ned fra drøyt 50.000 i måneden og fra opptil 200.000 i måneden da innvandringen var på sitt høyeste, sier Olsen.
– Den tredje effekten er hvordan bedriftene tilpasser seg nå som mye av usikkerheten rundt toll og annet kan være passert. Til nå har de satt mye på vent, og det har bidratt til lav sysselsettingsvekst.
I sum gir ikke dette grunn til å vente kraftig økt amerikansk ledighet:
– Det viktigste er at USA ikke trenger veldig høy sysselsettingsvekst for å holde ledigheten stabil. Det betyr et mindre drag ned på Feds rente, selv om noen i Fed kan være urolig over utsiktene for ledigheten, mener Olsen.
– Jeg er ikke overbevist om at ledigheten vil stige med tre tidels prosentpoeng i høst, noe Fed har lagt til grunn for sin prognose om to rentekutt.
