«Forrige ukes jobbrapport var rigget, akkurat som tallene før presidentvalget var rigget. Det er grunnen til at, i begge tilfellene, det var rekordstore revisjoner, til fordel for de venstreradikale demokratene,» skriver Donald Trump på Truth Social, med sin sedvanlige veksling mellom store og små bokstaver.
Det skjer etter at jobbrapporten som Bureau of Labor Statistics (BLS) la frem på fredag viste store negative revisjoner på jobbtallene som tidligere ble lagt frem for mai og juni. Der ble de nominelle juni-tallene nedjustert med 133.000 jobber (fra 147.000 til 14.000 nye jobber), og mai-tallene ble nedjustert med 125.000 (fra 144.000 til 19.000). BLS omtalte nedjusteringene som «større enn normalt».
Dermed ble det skapt 258.000 færre jobber enn det som først ble rapportert.
Tallene kommer fra BLS' rapport om nye jobber skapt utenfor landbruket i USA, som publiseres under navnet «Non-farm payrolls».
«Disse store tilpasningene ble gjort for å dekke over, og jevne ut, the falske politiske tallene som var kokt sammen for å få den store republikanske suksessen til å se mindre fantastisk ut!!!», skriver Trump, før han avslutter med at han vil finne en «eksepsjonell erstatter».
Sparket sjefen
Etter nedjusteringene begynte hodene raskt å rulle på fredag.
I en melding gikk Trump i strupen på BLS-sjef Dr. Erika McEntarfer, og beskyldte henne for å ha forfalsket jobbtallene. Det endte med at hun ble sparket umiddelbart.
– Jeg har ikke sett noen seriøse som har ment at tallene er politisert, sier makroøkonom Harald Magnus Andreassen, som sier det åpner for å utnevne en «politisk lakei» som sjef for USAs statistikkmyndigheter.
Senere på fredagskvelden forsvant enda en sentral embetskvinne, da Federal Reserve-guvernør Adriana Kugler trakk seg fra styret i Fed. Hun trakk seg fem måneder før åremålet hennes løper ut 31. januar 2026. Det skjedde etter Feds rentebeslutning på onsdag, da det – til Trumps store misnøye – ble besluttet å ikke sette ned renten.
Får inn sine folk
To personer erstattes og Trump får med det muligheten til øke sin innflytelse i både statistikkmyndighetene og sentralbanken.
I tillegg til utnevnelsen av sentralbanksjef Jerome Powell, fikk Trump i sin forrige presidentperiode satt inn to medlemmer i Fed – Michelle Bowman og Christopher Waller. Det var de to eneste som stemte for å kutte renten forrige uke – i tråd med Trumps krav om rentekutt.
I tillegg går Jerome Powells åremål som sentralbanksjef ut i mai i 2026, og det er usikkert på om han vil fortsette i rollen som Fed-guvernør frem til hans periode utløper i 2028. Det har vært vanlig at avtroppende sentralbanksjef trekker seg, og det vil gi Trump mulighet til å få inn en fjerde utnevnelse i sentralbanken. Powell har ikke uttalt seg om hva planen hans er.
– Jo flere Trump får inn i komiteen, jo nærmere er han å få flertall, sier Andreassen.
Trump har uttalt at han har «et par personer i tankene» når det kom til hvem han skulle nominere som ny Fed-guvernør. Tidligere har Finansavisen omtalt hvilke kandidater han kunne ha til rollen som ny sentralbanksjef. Blant de trekkes Kevin Hassett av Financial Times på nytt frem som kandidat til jobben. Andre kandidater er tidligere Fed-guvernør Kevin Warsh og dagens finansminister Scott Bessent.
– Kjører økonomien i grøfta
Andreassen sier det har kommet til nye biter i puslespillet for USAs sentralbank.
– De nye puslebitene passer ikke til bildet som tidligere har vært puslet, sier han, og viser til politiseringen som foregår.
– Tidligere har det ikke vært åpenbare politiske vurderinger bak pengepolitikken i USA.
Feds rentekomite
Federal Reserves rentekomite (Federal Open Market Commitee, FOMC) består av tolv medlemmer som diskuterer og stemmer over rentebeslutninger åtte ganger i året.
De resterende sentralbankspresidentene har møte- og talerett i FOMC.
Andreassen frykter at en politiseringa av sentralbanken vil være ødeleggende for økonomien i USA.
– Dersom sentralbanken politiseres vil det få harde tilbakemeldinger fra med økte obligasjonsrenter. I en periode kan Fed motvirke oppgangen ved å kjøpe statsobligasjoner, men dollartrykkingen som kreves vil svekke USAs valuta kraftig.
– Det vil kjøre økonomien i grøfta, avslutter Andreassen.
