WSJ:– Vil stanse Russlands krigsmaskin
Indias kjøp av russisk olje finansierer Vladimir Putins krigsmaskin, skriver The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Trump ønsker endelig å øke presset på Russland for å få til en våpenhvile i Ukraina. Onsdag truet han India med en toll på 50 prosent dersom landet fortsetter å kjøpe russisk olje. Det store spørsmålet er hvorfor Kina så langt blir skånet.
Tross alt kjøper Beijing mer russisk olje enn New Delhi.
India er et mål fordi landets kjøp av russisk olje er en betydelig inntektskilde for Vladimir Putins krigsmaskin. India har lenge kjøpt russisk råolje, men kjøpene har økt dramatisk siden Russlands invasjon av Ukraina – og hjelper Putin å fortsette sitt dødelige felttog.
Dekretet innebærer at det innføres en tilleggstoll på 25 prosent på Indias eksport til USA innen tre uker – dersom India ikke endrer sin politikk.
Vi får håpe Trump har en gjennomtenkt strategi, for flere amerikanske presidenter har brukt både tid og ressurser på å styrke båndene til India – som en strategisk motvekt til Kina i Asia og Stillehavsregionen. Å ramme India med harde tolltiltak for å kjøpe russisk olje, samtidig som man lar Kina gå fri, vil neppe skape flere venner i New Delhi.
Den mest velvillige tolkningen er at Trump, ved å gå hardt ut mot India, forsøker å sende Putin et signal om at han vil møte flere amerikanske sanksjoner og våpen dersom han nekter å forhandle frem en avslutning på krigen.
Verden for bistand er rystet i grunnvollene fordi USAID og store deler av etatens budsjett på 43 milliarder dollar nærmest er utradert. Storbritannia har kuttet bistanden til 0,3 prosent, og andre europeiske land følger nølende etter. Det vil ta minst en generasjon før bistanden vender tilbake til tidligere nivåer.
Arbeids- og sosialminister Bärbel Bas har lagt frem sitt pensjonsutkast. Hun setter hele systemet i fare ved å fjerne demografifaktoren fra pensjonsformelen. Midt i den økonomiske krisen går Tyskland inn i den mest kritiske fasen av den demografiske endringen.
Reisevirksomheten via Stockholm lufthavn Arlanda økte med 4 prosent i juli, til 2,4 millioner reisende. Det er selvsagt positivt, men Arlanda står overfor en rekke utfordringer. Konkurransen fra Københavns lufthavn er én av dem.
