Debatten om Oljefondets investeringer tiltar i styrke. Etter kritikk av fondets eierandeler i selskaper med tilknytning til Israels forsvarsindustri, vurderer både Høyre og Arbeiderpartiet nå å åpne for endringer i de etiske retningslinjene.
Forvalter Jan Petter Sissener mener saken viser farene ved at fondets investeringsstrategi dras inn i en politisk kamp.
– Det er en oppfatning om at Israel er den store stygge ulven. Det blir veldig ensidig. Vi skal investere der vi får best mulig risikojustert avkastning – innenfor de etiske rammene som er satt, sier han.
Bakgrunnen for kaoset er en artikkel fra Aftenposten som skrev at Oljefondet, etter utbruddet av krigen på Gaza, hadde økt sin eierandel i det israelske industriselskapet Bet Shemesh Engines til 2,09 prosent. Investeringen er verdt 172 millioner kroner. Selskapet leverer vedlikehold, reparasjon og montering av både sivile og militære jetmotorer, med kunder nasjonalt og internasjonalt.
– Kan ikke la følelser styre
Sissener frykter at beslutninger nå farges mer av valgkampstrategi enn av faglige vurderinger.
– Vi kan ikke la publikums følelser styre fondet. Generelle etiske normer er greit, men vi må ikke begynne å detaljstyre. Hva med batterifabrikker som henter råvarer fra Kongo – skal vi trekke oss ut der også? Jeg håper vi ikke åpner dette kaninhullet, sier han.
Forvalteren understreker også at det er en viktig forskjell mellom å investere i børsnoterte aksjer og å finansiere et selskaps virksomhet direkte.
– Når vi kjøper aksjer på børsen, så kjøper vi dem fra en annen eier – ikke fra selskapet selv. Det betyr at vi ikke tilfører selskapet nye penger til drift eller produksjon. Det vi gjør, er å overta et eierskap som allerede eksisterer, sier han.
Ifølge Sissener blandes dette ofte sammen i debatten, og det bidrar til å gjøre diskusjonen mer emosjonell enn faktabasert.
– Mangler kompetanse
Han peker på at tidligere utelukkelser av tobakk- og våpenselskaper allerede har kostet dyrt – også for hans eget fond.
– Vi har fulgt NBIMs retningslinjer og lidd under forbudet mot våpenaksjer, men har nå opphevet det. Når det er sagt, mener jeg forsvarsaksjer er altfor dyre nå, men vi vil ha muligheten til å investere.
Ifølge Norges Banks egne beregninger har forbudene mot våpen-, kull- og tobakkaksjer redusert den samlede avkastningen i Oljefondet med nær 500 milliarder kroner siden 2006 – tilsvarende 2,39 prosentpoeng. Samtidig ga satsingen på unotert fornybar infrastruktur, et nytt mandat fra 2019, et tap på 9,8 prosent i 2024.
– Politikerne må holde fingrene unna Oljefondet. De har en svak historikk og mangler kompetanse til å styre dette, mener Sissener.
– Alt har blitt et kaos
Morten Kinander, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, mener prosessen nå er drevet av ren populisme.
– Alt har blitt et kaos. Det er bare et spørsmål om tid før man oppdager at Israel bruker Microsoft, og da vil man vel selge seg ut av Microsoft også. Hvor skal dette ende?
Han frykter at presset for stadig nye utelukkelser, styrt av stemningsbølger i opinionen, kan skade fondets rykte.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har gitt Norges Bank og Etikkrådet 15 dager til å gå gjennom investeringene i israelske selskaper på nytt.
– Dette er blitt en fryktelig populistisk holdning. Jeg synes det er synd at Stoltenberg lar seg påvirke av det. Som fagmann burde han stå imot slike krefter.
– Slik situasjonen ser ut nå, frykter jeg at dette kan skade Oljefondets omdømme, avslutter Kinander.
