SSBs skatterapport ble slått stort opp i norske medier mandag. Konklusjonen var at 1.614 milliarder kroner var unndratt i skatt som følge av fritaksmetoden. LO hadde bestilt rapporten, og det som irriterte LO mest var at rike nordmenn aldri ville komme til å betale skatten.
Nå vil LO ha slutt på evig skatteutsettelse.
– Vi ser utfordringer med at skatten på latente eierinntekter i praksis kan utsettes i det evige, og overføres gjennom generasjoner skattefritt, sier rådgiver Tiril Rustand Halvorsen til Finansavisen.
Nå har LO sendt ut nyhetsbrev der det tas til orde for at skatten utløses ved generasjonsskifte. Nyhetsbrevet har tittelen: «Vi må vite hvordan skattesystemet fungerer i praksis, ikke bare i teorien».
LO: – En god vei videre
«LO mener det ville være en god vei videre». Det er konklusjonen i nyhetsbrevet etter at LO har brukt et helt avsnitt på å vise til at Torvik-utvalget diskuterte at formuer kunne gå gjennom generasjoner uten å utløse skatt. LO viser til at skatteutvalget pekte på at skatteregninger kunne skyves i det uendelige og inntektene overføres skattefritt til neste generasjon.
«De tok til orde for at verdiene måtte skattlegges, som om de ble tatt ut som utbytte (eller realisert), når verdiene overføres til neste generasjon eller gis i gave», skriver LO før de gir sin tilslutning til nettopp dette.
LO har faste plasser i Arbeiderpartiets sentralstyre, og har ukentlige møter med ledelsen i Arbeiderpartiet som oppgjør for 20 millioner kroner i partistøtte. Dermed blir LOs mening ofte regjeringens mening. Derfor reageres det nå sterkt fra både skatteadvokat Bettina Banoun og Høyre-politiker Nikolai Astrup.
ADVARER: – Det er oppsiktsvekkende at LO går inn for en arve- eller gaveskatt på inntil 37,84 prosent. Det ville ha vært helt ødeleggende for næringslivet og familieeide bedrifter, sier skatteadvokat Bettina Banoun, som selv satt i skatteutvalget LO viser til. Foto: Iván Kverme
– På slaktebenken
– Det er oppsiktsvekkende at LO går inn for en arve- eller gaveskatt på inntil 37,84 prosent ved overføring av aksjer. Det ville ha vært helt ødeleggende for næringslivet og familieeide bedrifter. Et slikt tiltak ble også avvist av skatteutvalget, sier Bettina Banoun, som selv var én av representantene i Torvik-utvalget.
– LO har fått beregnet hvor mye skatt som skulle vært betalt dersom alle private eiere i Norge solgte bedriftene sine. De fremstiller det som et stort problem at denne skatten ikke er betalt. LO sier de ikke er mot fritaksmetoden, men argumenterer likevel sterkt for å sette en tidsbegrensning på den. Det er svært urovekkende, særlig når vi vet at LO, Rødt og SV kommer til å ha stor makt over skattesystemet dersom vi får rødgrønt flertall i valget, sier Nikolai Astrup.
– Hvilke bedrifter skal vi ha, og hvem skal eie dem? Det er spørsmålet LO bør stille seg. Små- og mellomstore familieeide bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, sier han, og:
– Hvis LO får viljen sin vil flere bedrifter flytte ut av landet, flere vil bli solgt ut av landet og færre vil etablere ny bedrift i Norge. LO legger norske bedrifter på slaktebenken.
TAPPING: - LO legger norsk næringsliv på slaktebenken, sier Nikolai Astrup, Høyre. Foto: Høyre
– Faglig tynt grunnlag
– Et slikt tiltak ville også være en kraftig økning i forhold til tidligere arveavgiftsregler som gjaldt frem til 2014, hvor det var inntil 10prosent arve- og gaveavgift ved overføring til livsarvinger, og hvor det også var mulig med visse lettelser ved overføring av familieeide bedrifter, sier Bettina Banoun.
Hun mener også at LO har lest Torvik-utvalget rapport feil.
– Det er ikke korrekt at to økonomer tok til orde for at aksjer skulle skattlegges med 37,8 prosent ved generasjonsskifte. I Skatteutvalgets rapport, punkt 8.5.7.3, redegjøres det for mulige tiltak som har vært fremme de senere år i debatten om aksjonærmodellen. To økonomer mente realisasjonsbeskatning burde utredes nærmere, men samtidig fremhevet de at det ikke hadde vært tilstrekkelig tid til å vurdere de fulle implikasjonene av en slik realisasjonsbeskatning.
– Når LO nå trykker dette til sitt bryst som et forslag om full realisasjonsbeskatning, så er det således på et faglig veldig tynt grunnlag.
– Det er også interessant å merke seg at en del av disse to økonomenes begrunnelse, er at en realisasjonsbeskatning vil kunne oppveie lav selskapsskatt. Her vil det være mye bedre å gå rett på målet: Å øke selskapsskatten vil være et mye mer effektfullt tiltak, som vil ha virkning hvert år, sier Banoun.
– En selskapsskatt på 24 prosent er lavere enn OECD-gjennomsnittet og beskatningen av norske og utenlandske investorer vil bli likere. En forsiktig økning av selskapsskatten vil bidra til økt løpende beskatning av både norske og utenlandske kapitaleiere, og kunne bidra til å redusere økningen i formuesulikhet. Det vil også føre til reduserte spenninger i skattesystemet gjennom at det bygges opp mindre latent skatt i fremtiden.
Banoun ønsker å skru tiden tilbake til et tidligere skatteforlik.
– I 2017 hadde vi et skatteforlik på 24 prosent selskapsskatt og 30 prosent utbytteskatt. Vi bør tilbake dit, sier hun.
LO: – Det bør utredes
– LO sier rett ut at de ønsker å tappe norske bedrifter for nesten 40 prosent av kapitalen ved et generasjonsskifte. LO har tre plasser i Arbeiderpartiets sentralstyre. Det er sjokkerende dårlige nyheter dersom Arbeiderpartiet gir etter for noe sånt. Dette er kapital som i dag er reinvestert i maskiner, utstyr, nye ansatte og nye selskaper, sier Nikolai Astrup.
– Det virker som om LO totalt har forlatt tanken om at bedrifter og arbeidsfolk er gjensidig avhengig av hverandre. Det LO foreslår er i realiteten å falle norske arbeidsfolk i ryggen. Og dem er det mange av, sier han.
Finansavisen har stilt LO spørsmål om de ønsker at latent skatt skal utløses kun ved generasjonsskifte eller om den skal utløses etter et antall år.
– Jeg har ikke vurdert en slik tidsbegrenset fritak, og synes vel sånn umiddelbart at det ikke høres ut som det mest relevante, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
– Vi lanserer ikke noe tydelig forslag, bare peker på noen muligheter som andre har foreslått. Det bør jo utredes grundigere, sier han.
DET STORE PROBLEMET: LO viser i sitt nyhetsbrev til hvordan de aller rikeste har de laveste skatteprosentene som følge av skatteutsettelsene i fritaksmetoden. Foto: LO
I nyhetsbrevet fra LO gjøres det et stort nummer av at personer med høyere inntekter betaler en stadig høyere skatteprosent helt til man passerer 95-prosentilen. Dette skyldes at deres kapitalinntekter kan utsettes og spares før de skattlegges, mens lønnsinntekter i de lavere prosentilene skattlegges løpende. For personer med de høyeste inntektene faller skatteprosenten fra over 50 prosent og helt ned under 10 prosent for de med aller høyest inntektene i samfunnet.
Hvis kapitalinntekter hadde blitt skattlagt med løpende utbytteskatt ville kurven begynt å falle ved 99-prosentilen, og derfra bare ned til 35 prosent skatt, og ikke under 10 prosent.