HOKKSUND: – Bedriftenes beste går foran, og det betyr også å velge om man skal belaste bedriften, som man ønsker at skal lykkes, med å ta ut en stor del av kontantstrømmen for å betale formuesskatt, sier Sigurd Braathen.
Han er eier i tredje generasjon, og tidligere sjef, i familieselskapet Oso Group.
Selskapet spesialiserer seg på varmtvannstanker og har gått i pluss hvert år så langt tilbake historikken på Proff.no går, 1998.
I utgangspunktet hadde Oso målsetting om milliardomsetning innen 2025. Det målet nådde de allerede i 2023, da de endte med å omsette for 1,3 milliarder kroner, og fikk et resultat før skatt på 83 millioner kroner.
Men nå er Braathen-familiens reise slutt: selskapet ble solgt til sørkoreanske LG Electronics i juli.
«Har eid i 93 år: Selger pengemaskin og vekstvinner ut av landet,» skrev Finansavisen da.
– Investert alt vi har
En knapp måned senere tar Braathen imot partileder Erna Solberg i Høyre, og Finansavisen, for en omvisning på fabrikken som nå skal skifte hender.
Nå ønsker han også å utdype tankegangen bak salget, som han snakker om med blandede følelser:
– Vi trengte kapital. Vi har investert alt vi har. Jeg har masse lån på privaten og holdt på for å få mest mulig av det vi trenger av tilgjengelige midler. På et eller annet tidspunkt strekker det ikke til, sier han, og fortsetter:
– Selv oss, som har vært en veldig sunn virksomhet. Kontantstrømmen var for lite til å understøtte behovet virksomheten har de neste fem årene.
Braathen sier de vurderte «alle» muligheter for å dekke kapitalbehovet, inkludert børsnotering. På privaten ville hans egen skatteregning i så fall skutt i været.
– En børsnoteringssituasjon er akkurat da selskapet trenger penger, og det er akkurat da staten tar mer. Du tredobler formuesskattegrunnlaget for norske eiere, og bedriften må betale de pengene.
Dermed endte historien med salg til den sørkoreanske teknologigiganten i stedet.
Solberg: – Vi har ikke klart det
Solberg har over tid hevdet at formuesskatten vil svekke norsk bedriftseierskap. Derfor går hun til valg på å fjerne formuesskatt på aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital).
Poenget hun nå vil ha frem er at det først og fremst er vekstbedriftene – som Oso – som er utsatt dersom formuesskatten ikke kuttes.
Resonnementet er at det er de bedriftene som vil hente såpass store summer at formuesskatten kan bli en utslagsgivende og en utfordring for eierne.
– Veldig mye økonomisk politikk i Norge bygger på tanken om at du bygger filial på filial og at alt går stegvis. Men det er ikke sånn mye skjer i dag. Du ser det innenfor teknologi, men du ser det også her hvor de skal holde markedsdominansen, og går inn i en periode der de må ha mer kapital, sier Høyre-lederen, og legger til:
– Da blir det vanskelig, fordi skattebelastningen blir mye, mye høyere.
Hun legger til en dose svartmaling:
– Vi er jo det nordiske landet som ikke har noen nye vekstselskaper på børsen. Vi har ikke klart det.
– Vi har de samme selskapene nå som vi hadde for 25 år siden, med unntak av da Schibsted-konsernet delte opp og samlet rubrikkannonsene sine i Adevinta, som er en helt annen type situasjon, fortsetter hun, og legger til:
– Og vi skal inn i en omstilling. Olje- og gassnæringen kommer til å bety mindre. Vi er mer avhengig av skaperkraften og at flere investerer.
Kraftig advarsel
Solberg og Braathen møter dermed Finanasavisen med samme varsko:
– Andelen utenlandsk eierskap av norske bedrifter kommer til å øke, sånn som situasjonen er nå. Du trenger ikke gjøre forskning for å skjønne det, det er helt opplagt at det kommer til å skje, sier Braathen.
Den tidligere statsministeren er hjertens enig:
– Jeg tror at mange vekstbedrifter kommer til å få mer utenlandsk eierskap. Du ser det i en del generasjonsskifter nå. Det er utlendinger som kan regne hjem at de kan overta, fordi de sitter igjen med en større del av avkastningen når de slipper å betale formuesskatt, sier Solberg, og legger til:
– Det kommer fortsatt til å være norsk eierskap, særlig i selskapene som ikke har denne typen vekstpotensial.
– Å flytte har aldri vært aktuelt
Uavhengig av salget sitter Braathen selv godt i det, i alle fall på papiret. I 2023 hadde han en skattemessig formue på 193 millioner kroner.
Eierskapet i Oso, altså det Høyre ville omtalt som arbeidende kapital, er utslagsgivende i formuen. Før salget eide han 75 prosent.
I forbindelse med salget sa han til DN at formuesskatten var en del av et helhetsbilde.
– Men det var ikke utslagsgivende?
– Nei. Men både bedriften og familien har sterke røtter i Norge. Å flytte ut av landet har aldri vært aktuelt, og vi trengte en industriell partner for å bygge videre på teknologien.
– Jeg elsker Norge og vil fortsette å bo her. Formuesskatt vil jeg jo fortsette å betale, og i fremtiden da uten å belaste bedriften.
