Finansavisen har sett på de mest populære hyttekommunene i Norge. Av disse har de aller fleste innført eiendomsskatt. Færder, Vinje, Sirdal, Nore og Uvdal og Sandefjord er blant de få som ikke har gjort det.

Av de populære hyttekommunene er den gjennomsnittlige eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger høyest i Kragerø, en kommune som har litt flere boliger enn fritidsboliger. Her ligger gjennomsnittlig eiendomsskatt på 9.419 kroner etter Finansavisens beregninger.

DYREST: Kragerø er den hyttekommunen som har høyest eiendomsskatt i snitt. FOTO: NTB

På Hvaler er gjennomsnittlig eiendomsskatt 8.937 kroner.

Dyrest på fjellet

For fjellhyttene er det Gausdal som er landets dyreste kommune å ha hytte i, basert på eiendomsskatten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunen har 3.245 hytter og 2.915 boliger. I alt fikk kommunen inn 42,9 millioner kroner i eiendomsskatt i 2024, noe som gir en gjennomsnittlig eiendomsskatt for hytter og boliger på 6.959 kroner.

I de populære hytteområdene i Gausdal, som for eksempel Skeikampen, er det imidlertid mange hytteeiere som betaler langt mer. Norges Hytteforbund skrev i 2021 at flere hytteeiere fikk eiendomsskatteregninger i størrelsesorden 20.000 kroner.

Kommunale avgifter

Også kommunale avgifter er høye i Gausdal kommune, det viser eiendomsannonser på Finn. En hytte på Skeikampen, med prisantydning på 4 millioner kroner, har totale årlige avgifter til kommunen, inkludert eiendomsskatt på 36.500 kroner. En annen hytte i samme område, med prisantydning 6 millioner kroner, har kommunale avgifter inkludert eiendomsskatt på 33.500 kroner i året.

Til sammenligning har en hytte til salgs for 5,3 millioner kroner på Rauland i Vinje kommune, som ikke har eiendomsskatt, kommunale avgifter på 14.900 kroner i året.

Varslet søksmål

Etter å ha kjempet mot kommunen etter en omtaksering med virkning fra 2021, har en rekke hytteeiere i kommunen nå varslet kommunen om søksmål. Avisen Gudbrandsdølen Dagningen har omtalt saken tidligere i sommer.

– Over 100 hytteeiere står bak søksmålsvarselet, sier advokat Martin Øksenholt, som representerer hytteeierne.

Kommunen bestrider kravet, og hytteeierne vurderer nå om de vil gå videre med søksmålet.

– Et søksmål mot kommunen er en dyr prosess, har hytteeierne en plan for hvordan det skal finansieres?

– Ja, de har en plan. Men det er et tankekors i seg selv at slike prosesser mot en kommune er så ressurskrevende. Da er det mulig å stille spørsmålet om hvordan rettssikkerheten er når man møter en slik part, sier Øksenholt. 

Krever tilbakebetaling

Det spesielle i denne saken er at hytteeierne trodde de hadde vunnet frem i kampen i 2023, da Sivilombudet ga klagerne fullt medhold. Desto større ble nedturen da kommunen vedtok å ikke rette seg etter uttalelsen, og eiendomsskattetaksten ble stående og videreført de kommende årene.

– Hytteeierne krever at kommunen skal gå tilbake til 2018-taksten, og tilbakebetale skatten den nye taksten medførte. Dette er i tråd med Sivilombudets konklusjon, sier Øksenholt.

REPRESENTERER HYTTEIERE: Advokat Martin Øksenholt. Foto: Finansavisen

Eiendomsskattelovens hovedregel er at kommuner som benytter egen taksering til eiendomsskatteformål kan gjøre dette hvert tiende år, kommunestyret kan bare gjennomføre omtaksering ved «særlig tilhøve»:

I 2016 vedtok Gausdal kommune at det skulle gjennomføres en ny allmenn taksering for utskrivning av eiendomsskatt fra 2018. Ved den nye takseringen endte takstene på rundt 60 prosent av antatt omsetningsverdi. Kommunen hadde i 2018 en eiendomsskattesats på 5 promille. I 2019 ble det vedtatt i Stortinget at maksimal eiendomsskattesats på boliger og fritidsboliger skulle være 4 promille.

Takseringsmetode

I 2019 vedtok Gausdal kommune å gå over til å bruke Skatteetatens formuesgrunnlag ved verdsettelse av boliger med virkning fra 2021. Dermed ble takstverdien for boligene økt fra 60 prosent til 100 prosent. For fritidsboliger finnes det ikke et slikt formuesgrunnlag.

Kommunen mente at det dermed ville bli forskjeller mellom hytteeier og boligeiere, og det ble derfor vedtatt å gjennomføre en ny allmenn taksering av eiendommene som ikke hadde Skatteetatens formuesgrunnlag, altså fritidsboligene.

Noen hytteeiere protesterte på at kommunen ikke overholdt tiårsfristen, og klaget saken inn til Sivilombudet.

Sivilombudet vurderte i 2023 at vilkårene for omtaksering ikke var oppfylt, da den takstforskjellen som oppsto ved innføringen av en ny verdsettelsesmetode for boliger ikke var et «særlig tilhøve» som ga grunnlag for omtaksering. Kommunestyret besluttet altså å ikke rette seg etter Sivilombudets uttalelse.

Fredrikstad til Høyesterett

Hytteeierne i Gausdal er langt fra alene om å gå til sak mot kommunen over eiendomsskatten. I Fredrikstad saksøkte aksjonen «Nei til økt eiendomsskatt i Fredrikstad» kommunen, fordi de mener kommunen brøt tidsfristen for taksering av eiendom når eiendomsskatten for 2022 ble skrevet ut. I eiendomsskatteloven heter det at allmenn taksering skal skje hvert tiende år, ved «særlig tilhøve» kan takseringen skje tidligere eller senere, men ikke senere enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle vært foretatt. I Fredrikstad kommune gikk det hele 17 år mellom de to allmenne takseringene. I mellomtiden hadde kommunen justert takstene gjennom en kontorjustering tre ganger. Eiendomseierne har hevdet at kommunen ikke hadde mulighet til da å gjennomføre en ny allmenn taksering.

Hus- og hytteeierne har tapt saken både i tingretten og i lagmannsretten, men nå er saken sluppet inn til behandling i Høyesterett. 

Den er foreløpig ikke berammet.

Selvkost i Hjartdal

Også i Hjartdal kommune har hytteeierne sittet med opplevelsen av at de har fått en urimelig stor del av kommunens utgifter veltet over på seg. Seks av dem saksøkte kommunen med påstand om at kommunene hadde brutt selvkostprinsippet, noe som førte til ekstreme kostnader for vann og avløp. Hytteeierne som er påkoblet det offentlige vann- og avløpssystemet betaler nå 22.500 kroner årlig, og dette er ventet å øke kraftig. 

Men hytteeierne fikk ikke medhold i noen av sine krav og påstander i tingretten, i stedet måtte de seks hytteeierne ut med saksomkostninger på nesten 800.000 kroner.