Mandag har Norges Bank og Etikkrådet sendt brev til Finansdepartementet om Oljefondets investeringer i Israel.

Brevene kommer etter finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ba om ny gjennomgang av fondets investeringer i landet. Det var en reaksjon på en Aftenposten-artikkel, som problematiserte Oljefondets eierskap i Bet Shemesh – et israelsk selskap som blant annet leverer vedlikehold til militære fly. Fristen for gjennomgangen var to uker, senest onsdag 20. august.

– Vi ser nå hvordan rammeverket utfordres. Da er det min oppgave å sørge for endringer og tiltak som gjør at det fungerer best mulig, sier Stoltenberg.

– Det er mange grusomme ting som skjer i verden, uten at det er gjenstand for samme nivå av medieoppmerksomhet eller aktivisme. Skal vi nå gå inn og granske alle 9.000 selskap? 

– Etikkrådet har ansvar for å være årvåkne overfor alle selskaper vi er investert i. Ingen er fritatt fra overvåkningen, fordi ethvert selskap kan være involvert i normbrudd.

Solgt seg ut av 23 selskaper

Han påpeker at spørsmålet om medvirkning er komplisert.

– Det finnes vanskelige grenseoppganger mellom medvirkning og ren tilstedeværelse. Samtidig skal vi fortsatt være et land som investerer bredt, og da må vi håndtere disse kompliserte gråsonene.

– Det er ikke slik at enhver tilknytning til et konfliktområde automatisk fører til uttrekk. Eller investeringer i land som har autoritære regimer eller begår brudd på folkeretten.

Dette er andre runde med tiltak etter at Stoltenberg først tok affære. Forrige uke ble det kjent at fondet har solgt seg ut av 11 israelske selskaper og avsluttet samarbeidet med tre eksterne forvaltere i landet.

Pr. 14. august 2025 hadde Oljefondet 19 milliarder kroner investert i 38 selskaper notert i Israel. Det er en nedgang på 4 milliarder kroner og 23 selskaper sammenlignet med 30. juni i år.

– Jo grovere brudd, desto høyere aktsomhet. Israels krigføring og okkupasjonen av Vestbredden er brudd på folkeretten, slår han fast.

Han mener dette ikke er en politisering av fondet.

– Dette er innenfor reglene. Det er Norges Bank som har tatt beslutningene innenfor sitt mandat. Det er i tråd med den etablerte praksisen. Oljefondet er ikke et politisk virkemiddel. Men det er et resultat av politiske beslutninger.

– Ganske trist

Norges Bank opplyser at hovedstyret nå vil gjennomgå sine styringsdokumenter og vurdere kravene som stilles til ekstern forvaltning. Etikkrådet varsler på sin side flere nye tiltak for å styrke arbeidet med selskaper knyttet til konflikten.

• Systematisk og jevnlig gjennomgang av selskaper tilknyttet Israels okkupasjon av Vestbredden og krigen i Gaza.
• Fornyet vurdering og gjennomgang av selskaper som tidligere har vært vurdert i tilknytning til situasjonen i Gaza og Vestbredden.
• Styrking av sekretariatets kapasitet.
• Intensivert informasjonsdeling med Norges Bank.
• Forsterket nyhetsovervåkning.
• Mer bruk av konsulenter.

Det blåste opp til full storm om Oljefondets investeringer i Israelske selskaper for tre uker siden. Stemmer dette, kan ikke sjefen for Oljefondet bli sittende, sa MDG . Rødt har bedt Stortinget avlyse sommerferien . AUF-lederen raste.

– Det er dessverre ganske trist, sa førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.

– De misforstår grunnleggende mekanismer i finansielle markeder. Kjøp og salg i annenhåndsmarkedet har i beste fall neglisjerbar påvirkning på virksomheten til selskapene. Å hevde at Norge «bidrar,» eller eventuelt ikke bidrar, gir ingen mening. Dessverre ser det ut til å være premisset her.