ARENDAL: – Det er ikke slik at staten ikke setter risikokapital i arbeid. Vi hadde en oljeskattepakke som stimulerte en lønnsom næring. Vi setter penger ut i spill i havvind, batterifabrikker og hydrogen. Men vi flytter bare solstolene rundt på dekket på Titanic, sier Thomas Falck, investor og næringslivsveteran.

Falck var sentral i privatiseringen av SND Invest, og har de seneste 15 årene drevet for seg selv som styreproff og investor.

Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen, og har tatt en MBA-grad i USA. Deretter har han ledet én av divisjonene i Visma, vært sjef for børsnoterte Q-Free og sittet i ledelsen i Cognite.

I 2001 var han partner i venturefondet Four Seasons Venture, som senere ble til Verdane Capital.

Man burde ha slått sammen i Investinor, Nysnø og Argentum, og satt den kapitalen inn i en stiftelse

Thomas Falck, investor

Nylig deltok han på Arendalsuka som paneldeltager i et seminar om hvordan staten og private sammen kan løfte norsk venture.

Falck viser til at staten i inneværende år bruker 8,1 milliarder kroner på Enova. Hensikten er å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på vei mot lavutslipssamfunnet. 

– Enova-pengene er stort sett subsidier fra lønnsomme bedrifter. Staten henter penger ut av havbruk, som er en lønnsom næring, og subsidierer landbruket, en ulønnsom næring, med 20 milliarder kroner eller mer. Det er ikke sånn at staten ikke bruker penger på risikoprosjekter. Den har bare ikke tillit til oss, sier Falck.

– Klarer ikke heve blikket

– Hva er problemet?

– Norge er fanget i en klassisk monkey trap. Vi er bundet til oljebransjen. Den genererer enorm velstand for nasjonen. Samtidig som det er en solnedgangsindustri, klarer vi ikke å heve blikket og investere i nye selskaper som kan danne grunnlag for nytt og lønnsomt næringsliv.

Selv er Falck styremedlem i forsikringsselskapet Fremtind, SpareBank 1 Forvaltning og børsnoterte Circio Holding, samt styreleder i børskandidaten CatalystOne. Tidligere har han vært styremedlem i Kongsberg Automotive, nestleder i ArcticZymes og styremedlem i Voss of Norway.

Holdingselskapet hans, Sølen, har 38 millioner kroner i bokført egenkapital, og er på eiersiden blant annet i Indyriot, Celerway, Conoptica og Ownersroom.

– Drypper ingenting

– Hvordan er egentlig tilgangen på norsk tidligfasekapital?

– Det er fullt mulig å finansiere små tidlige prosjekter med 2 til 5 millioner kroner. Derimot er det vanskelig å hente de neste 10 til 50 millionene. I Norge er vi veldig glade i forskning og tidligfase, men det drypper nesten ingenting på resten av virksomhetsapparatet. Det brukes en god del penger på politisk populære satsinger gjennom Enova, og tiltak for havvind, batterier og hydrogen. Men på områder som kunstig intelligens og bioteknologi kommer det veldig lite via staten.

– I Norge er staten den som har overskuddslikviditet, den har risikobærende evne, og den brukes i lite omfang til annet enn det som er politisk populært for tiden.

– Hva konkret ønsker du deg? Mye mer penger til statlige investeringer?

– Hvis man hadde klart å få en viss stabilitet i rammevilkårene, hadde det vært veldig fint. Man burde ha slått sammen i Investinor, Nysnø og Argentum, og satt den kapitalen inn i en stiftelse. Så burde man ha gitt fornuftige mennesker med et kommersielt mindset et, nemlig å bruke den kapitalen til å bygge nytt, norsk næringsliv.

– Kan alltid angre

Riksrevisjonen har gitt kritikk til Investinor for investeringsselskapets investeringspraksis og manglende måloppnåelse.

Målet er 10 prosents avkastning i året, men Investinors direkteinvesteringer hadde null i perioden 2008 til 2021.

Blant mange andre styreverv var Falck styreleder i Investinor fra 2014 til 2021.

– Trengs det virkelig mer penger til statlige investeringer?

– I Norge har vi statlig gaveøkonomi, og så har vi statlige investeringer. Gaveøkonomien er klart størst, og subsidiene til visse bransjer er veldig store.

– Investeringene som gjøres i Nysnø og Investinor er relativt små. Vi er et veldig lite land. De første årene opererte Investinor med begrensede og styrte mandater. Nysnø er innrettet mot én sektor, svarer Falck, og viser til investeringsfondets mandat: Nysnø skal foreta investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp.

– Aktørene bør levere bedre. Det var i hvert fall ett av mine mantra da jeg var der. Vi forbedret resultatene i løpet av de syv årene, men det er et langt lerret å bleke.

– Er det noe du angrer på?

– Man kan alltid angre på enkeltinvesteringer som i ettertid viste seg å bli dårlige, men det er litt av gamet i startupverdenen. Jeg jobber selv som engleinvestor og har en god og bred portefølje. Porteføljen gir og porteføljen tar. Hvis du av og til er uheldig og bommer på store investeringer, så svekkes avkastningen over tid.