Under dagens regjering har hele 394 nordmenn under 35 år flyttet til alpelandet, en økning på nær 50 prosent sammenlignet med den foregående fireårsperioden.

– Dette er dramatisk! sier investor Jens Rugseth.

Rugseth satte kursen mot Sveits for snaut tre år siden og har vært aktiv i debatten rundt skatteflukten. Det har resultert i enorm pågang fra nordmenn som vurderer å forlate hjemlandet.

– Siden jeg skatteflyktet har jeg fått én til to telefoner i uken fra unge mennesker som forteller meg hva de driver med, og som sier at de vurderer å flytte. I tillegg har jeg to til tre fysiske møter i måneden med unge som kommer hit for å orientere seg – om bolig, miljø, skatteregler og praktiske detaljer. Og jeg er bare én av mange som blir kontaktet, forteller Rugseth.

– Hva slags personer er det som tar kontakt?

– Jeg ser tre hovedgrupper av utflyttere: arvinger som har fått overført B-aksjer i familieselskapet, eldre personer som meg selv og unge gründere. I tillegg flytter nå også flere nyutdannede.

Sistnevnte gruppe flytter gjerne for tre grunner: høyere lønn, lavere skatt og muligheten til å oppleve verden.

– På LinkedIn ser jeg nå mange i IT-bransjen, med høy utdanning og sterke CVer, som legger ut “seeking new opportunities” – enten i Norge eller utlandet. Det har jeg ikke sett siden 2010, forteller Rugseth.

Han mener det tyder på at jobbskapingen i IT-bransjen er kraftig på vei ned.

– Mange av disse følger meg eller har kontaktet meg direkte. Det er overraskende å se hvor mange som nå er åpne for å flytte ut. For flere blir Sveits et naturlig alternativ, fordi de ser eksempler på andre som har reist før dem og fått høyere lønn, lavere skatt og et sentralt sted å bo i Europa.

– Hva betyr dette i praksis?

– Når én flytter og forteller om høyere lønn, lavere skatt og bedre beliggenhet i Europa, blir det selvforsterkende.

– Du kaller utviklingen “dramatisk”. Hvorfor?

– Hvis denne utviklingen fortsetter, tappes Norge for kompetanse. Og det er jo ofte de mest kreative og endringsvillige som drar. Det er krevende å bryte opp og flytte til et annet land, så dette er ikke den “tafatte” delen av befolkningen. Jeg skulle gjerne sett at de forble i Norge, sier Rugseth.

– En no–brainer å flytte

Kapital har snakket med en nyutdannet siviløkonom, Haakon (27), som sammen med kjæresten nylig pakket kofferten og forlot Oslo til fordel for Zürich.

– Det er vanskelig å peke på én grunn alene, men summen av økonomiske fordeler, karrieremuligheter og livskvalitet gjorde valget enkelt, sier siviløkonomen til Kapital.

Han jobbet tidligere som managementkonsulent i Oslo, men har nå fått jobb i et farmasøytisk selskap i Sveits. 

– Det var egentlig en no–brainer å flytte utenlands. Og de økonomiske fordelene er vanskelige å ignorere: Lav inntektsskatt, ingen skatt på indeksavkastning og lav merverdiavgift.

– I Zürich betaler vi totalt kanskje 10–15 prosent skatt. Sammenlignet med Norge sitter vi igjen med langt mer, sier han – og er tydelig på at det ikke bare er lønnsslippen som lokker. Sveits tilbyr også et svært sentralt utgangspunkt for reiser og opplevelser: Tre timer til Milano, fire til München, hvilket innebærer rask tilgang på både storbyliv, men også fantastiske skimuligheter i Alpene.

– Høy lønn, lav skatt og en time og femti minutter til St. Anton. Hva mer kan du ønske deg? spør 27-åringen.

Men selv om fordelene er mange, savner han nettverket hjemme.

– Torsdagsøllen, de nære vennene. Det tar tid å bygge opp igjen, vedgår han.

Likevel; for en som har studert i utlandet, er ikke overgangen skremmende, ifølge Haakon. Han er vant til å starte på nytt, og ser ingen grunn til å flytte hjem med det første.

– Godt valg profesjonelt

Polina Hermandsen (30) flyttet til Sveits i 2022, og bor fem minutter med tog utenfor Zürich sentrum.

– For meg var det personlige grunner som førte meg hit, men det viste seg å være et godt valg også profesjonelt, forteller hun til Kapital.

Etter pandemien lette hun og kjæresten, som er franskmann, etter et sted å bosette seg hvor begge var ganske nær sine familier og hvor språk ikke hindret karrierene til noen av dem. Kjæresten flyttet først til Zürich og Hermandsen slo følge med ham tre måneder senere da hun landet en jobb i rekrutteringsfirmaet Hays. 30-åringen fra Drøbak har både bachelor og master i internasjonal business pluss erfaring med rekruttering fra Capus i Norge. Nå jobber hun med salg og rekruttering innenfor tech og farmasi i Zürich, som er store og viktige næringer i Sveits.

– For meg som norsk statsborger var det lett å få visum, eller hva de kaller “work permit”. Man trenger et skriftlig jobbtilbud og en leiekontrakt som viser at man har et sted å bo. Det første er det vanskeligste, for det er et ganske lite jobbmarked for utlendinger. Snakker man for eksempel ikke tysk i Zürich, så kan det være litt tricky, fordi Sveits er et mindre og meget konkurransepreget arbeidsmarked. Språkkunnskaper er også viktig for å lykkes. Men får man først et jobbtilbud, så er det ganske rett frem å få arbeidstillatelse, forteller hun.

– Vil du anbefale andre å prøve seg i Sveits?

– Ja, hvis man vil ha internasjonal erfaring er Sveits veldig bra, men det kommer litt an på hvilken bransje man jobber i. Bank og finans, farmasi eller start ups innenfor biotek og generelt IT/Tech, ingeniørfag og forskning kan være veldig attraktive og relevante for utlendinger. I andre bransjer er det en stor fordel å kunne de lokale reglene og ikke minst det lokale språket, som enten kan være sveitsertysk, fransk, italiensk eller retoromansk, forteller hun.

– Mange spennende karrieremuligheter

Den sterke sveitsiske økonomien, pluss tryggheten og forutsigbarheten som landet kan tilby, bidrar til å tiltrekke seg mange fascinerende selskaper og internasjonale aktører.

– Dette gir mange spennende karrieremuligheter. Jeg leste at rundt 30 prosent av befolkningen i Sveits er fra andre land, sier Hermandsen. Hun peker på at man både i Norge og Sveits legger vekt på en god balanse mellom jobb og fritid, noe som er viktig for henne. Hun mener også de to landene har mye felles hva gjelder natur og holdninger til friluftsliv.

– I Sveits setter man også stor pris på å kunne gå fine turer i flott natur og ha utendørsaktiviteter.

– Hva vil du si om levekostnadene?

– Det er dyrt her, men lønnsnivået er også høyt, så det går opp i opp og blir en slags balanse. Men å spise ute og ta noen drinker, blir fort ganske kostbart. I begynnelsen var det et lite sjokk, men etter tre år har jeg funnet utesteder og aktiviteter hvor jeg synes man får mye for pengene.

– Og hva med skatten?

– Skattenivået er generelt lavere enn i Norge. Skatten varierer mellom kantonene, og noen steder, som Zug eller Schwyz, har svært lave satser. Men så har du helseforsikring som er obligatorisk og må betales privat, noe som er en ekstra kostnad sammenlignet med Norge, forklarer Hermandsen.

– Du sitter ofte igjen med mer av lønnen i Sveits, spesielt hvis du har god inntekt og bor i en lavskatt-kanton. Men du må selv dekke flere tjenester som i Norge er offentlige som helseforsikring og delvis pensjon, samt andre avgifter som bidrar til pensjon, arbeidsledighet og ulykkesforsikring.

Ifølge Hermandsen får hun god anledning til å besøke venner og familie i Norge.

– Man kan bruke den såkalte ettårsregelen, som slår fast at “skattyter opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil seks dager i gjennomsnitt for hver hele måned med arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret”. Dette tilsvarer omtrent 72 dager i løpet av et år, sier Hermandsen, som oftest er i Norge et par uker i året totalt, vanligvis i julen, og ellers noen dager spredt utover året.

– Hvor lenge blir du i Sveits?

– Foreløpig har vi ingen planer om å flytte. Vi trives veldig godt her, og ser for oss å bo her på lang sikt, men man vet jo aldri hva fremtiden bringer.

Trend i finans, shipping og trading

Skipsmegler i Fearnleys, Nicolay Erik Friis Tandberg (23), valgte Sveits på grunn av karrieremulighetene, høyere lønn og lavere skatt.

– I tillegg gir Sveits en posisjon nær viktige europeiske markeder og kunder, som kan være verdifullt som skipsmegler, fordi man er tettere på de store commodity-traderne. Dette gir verdifulle relasjoner og direkte kontakt med nøkkelaktører i markedet, sier Friis Tandberg og supplerer:

– I mitt tilfelle var det enklere å få en god stilling, fordi jeg allerede hadde erfaring fra et anerkjent norsk selskap, sier Friis Tandberg, som jobber med tørrlast i Fearnleys Switzerland i Genève.

23-åringen mener han ser en trend i at flere unge vurderer å flytte til Sveits for å jobbe.

– Ja, særlig blant folk i finans, shipping og trading. Flere ser at det kan være økonomisk gunstig å jobbe noen år i Sveits, og at det gir en spennende internasjonal erfaring som er verdifull på CVen.

Som skipsmegler opplever han at jobbmulighetene i Sveits innen shipping og trading er gode, men at markedet er smalere og mer spesialisert enn i Norge.

– Man må gjerne ha en klar nisje eller internasjonal erfaring for å få fotfeste, men når man først er inne, er det et høyt nivå både faglig og økonomisk, sier Friis Tandberg.

Ifølge skipsmegleren sitter han igjen med mer penger etter skatt i Sveits, selv med litt høyere levekostnader.

– Skatten i Sveits er betydelig lavere enn i Norge, og lønnsnivået i min bransje er høyere. Levekostnadene er riktignok merkbart høyere på enkelte ting som bolig og noen tjenester, men dette veies opp av lavere skatter og høyere nettoinntekt.

– Har du planer om å bli lenge i Sveits – eller ser du på dette som et midlertidig opphold?

– Foreløpig ser jeg på det som en flerårig mulighet, men ikke nødvendigvis permanent. Fearnleys satser tungt i Sveits og andre internasjonale hubber. Jeg ønsker å bygge erfaring her før jeg eventuelt flytter tilbake eller videre.

– Hva måtte til for at du skulle ha blitt hjemme?

– Et mer konkurransedyktig skattenivå for høykompetansejobber, og bedre tilrettelegging for internasjonalt rettede næringer, slik at flere globale aktører velger å ha hovedkontor eller store avdelinger i Norge, avslutter Friis Tandberg.

Unge gründere drar

For om lag et år siden omtalte Kapital at 63 personer på vår liste over Norges 400 rikeste har flyttet ut og fått utenlandsk adresse. Om vi inkluderer utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, er tallet oppe i 101 personer. Verdien av alt disse personene kontrollerer og eier, utgjorde 1.034 milliarder kroner, eller nær halvparten av den samlede formuen på 400-listen, som i 2024 totalt beløp seg til 2.139 milliarder.

Det er grunn til å tro at antall utflyttede blir enda høyere i høst, til tross for at myndighetene har strammet inn reglene. Rådgivere på feltet opplever stor pågang fra folk som vurderer å pakke kofferten som følge av skattetrykket, og spesielt formueskatten.

– Selv om reglene om utflyttingsskatt nå har blitt svært strenge, og kanskje i strid med EØS-avtalen, så er det fortsatt pågang fra personer som vurderer utflytting, forteller skatteadvokat Nicolay Vold i advokatfirmaet Wiersholm.

Han peker på at det har blitt nesten umulig å flytte ut for personer med betydelig aksjeformue, og at advokatfirmaet ser en dreining mot at yngre gründere ønsker å flytte ut – før de lykkes med sin start-up.

– De ser at så snart de får inn større investorer kan verdiøkningen føre til at en ung gründer, med lav lønn og papirverdier som ikke kan realiseres – fordi investorene normalt har som krav at gründeren forblir en stor aksjonær i selskapet – ikke vil ha likviditet til å håndtere formuesskatten. Samtidig som utflyttingsskatten vil gjøre det tilnærmet umulig å flytte ut senere, avslutter Vold.

Mange vil hjem igjen

I likhet med Jens Rugseth møter også Hilde Midthjell utflyttede bedriftseiere og investorer i ulike sammenhenger. Midthjell er Norges første kvinnelige milliardær med selvskapt formue.

– Av de som har flyttet ut den siste perioden etter regjeringsskiftet, ønsker de fleste å flytte hjem igjen. Dette forutsetter en ny regjering som raskt fjerner formuesskatten på næringsinvesteringer (arbeidende kapital). De er opptatt av at de ikke må ha dårligere betingelser enn utenlandske eiere, fordi konkurransen i markedet er hard, forteller Midthjell.

Hun sier hovedgrunnen til at flere vil tilbake, er fordi mange har familie i Norge. De voksne har ofte barn og eventuelt barnebarn her, og arvinger har annen familie.

– Det som er trist å høre, er at dersom det ikke blir et regjeringsskifte, sier de fleste at de vil gi opp Norge og heller få flere i familien til også å flytte ut av Norge og til seg. Mange av familiemedlemmene er også ressurssterke personer som ellers ville bidratt positivt i Norge, selv om de store formuene allerede er tillagt de i familien som har flyttet. Da sier de også at det vil bli økt salg eller flytting av selskaper og investeringer i Norge, forteller hun.

Midthjell advarer også om at det ikke bare er unge gründere som søker ut av Norge med sine oppstartsbedrifter.

– Dette gjelder også høykompetente og erfarne voksne gründere som har utviklet svært interessante vekstselskaper innen blant annet grønn teknologi og helseteknologi. Om det ikke blir regjeringsskifte, har de bestemt seg for å utvikle selskapene i utlandet som Sveits, Dubai eller Sverige. Noen av selskapene antas å bli verdt over en milliard eller mer i løpet av kort tid på grunn av stor internasjonal interesse – og enkelte har allerede viktige intensjonsavtaler.