For første gang siden 2006 nådde alle de viktigste energikildene – både fornybare og fossile – rekordhøyt forbruk i fjor, noe som gjenspeiler den økende globale etterspørselen etter energi.

Markedsandelen for fossile brensler er nå 86,6 prosent, mens solkraft står for 1,3 prosent og vindkraft 1,5 prosent, skriver sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker BP i et innlegg på LinkedIn.

«Ikke bli lurt av powerpoint-presentasjoner som fokuserer på installert kapasitet, dette må for guds skyld ikke forveksles med produsert kraft», skriver Kjus.

Utnyttelsen av installert solkraft globalt er på 16 prosent, mens den for vindkraft er på 29 prosent. Det vil si at solenergi genereres i 1.400 timer av de 8.760 timene et år består av.

Elektrisitet dekker 19 prosent av verdens energiforbruk, selv etter at elektrisitetsforbruket globalt økte med 4,3 prosent i fjor. Hvis man trekker ut fossile brensler og kjernekraft og kaller residualen fornybar elektrisitet, så dekker fornybar nå 32,4 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, opp fra 30,9 prosent i fjor, men ikke mer enn 6,2 prosent av verdens energiproduksjon, fortsetter han.

Illustrerer potensialet for vekst i energietterspørselen

Forbruk av energi pr. innbygger i OECD-land var i 2024 på 155 gigajoule, mens ikke-OECD-land lå på 55 gigajoule. Norge bruker 200 gigajoule pr. innbygger mens India bruker 27 gigajoule pr innbygger.

«Det er dermed ganske mye å gå på for global etterspørselsvekst etter energi når vi vet at antall innbyggere i de fremvoksende økonomiene attpåtil er forventet å øke med 1,5 milliarder mennesker innen 2050 i FNs sentrale scenario. Dette illustrerer ganske bra potensialet for vekst i energietterspørsel globalt», skriver Kjus.

Europa: Blir umulig å oppnå

Europa forbruker om lag 20.000 TWh med energi, der oljen står for om lag 8.000 TWh og gass med 4.700 TWh. Til sammenligning er produksjon av elektrisitet fra sol på 362 TWh og vind på 628 TWh. Samtidig vil EU kutte utslipp til null i 2050 og med 90 prosent innen 2040.

«De fleste som følger energimarkedene forstår at dette ikke blir mulig å oppnå. Det bør for eksempel nevnes at forbruket av olje i Europa er omtrent like stort nå som for ti år siden selv med ganske mye elbilsalg (20-25 prosent markedsandel i Europa siste tre år)», fortsetter sjeføkonomen, som mener det å avvenne seg med olje og gass ikke vil bli lett.

Man kan illustrere dette videre med at nesten alle traktorer i verdens landbruk bruker diesel når de sår og høster, og at nesten all kunstgjødsel som produseres globalt har naturgass som innsatsfaktor. FN sier at verden kun kan mette halvparten av verdens befolkning uten kunstgjødsel, skriver sjeføkonomen.

Sultkatastrofe i en skala verden aldri har sett

Da naturgassprisene gikk til himmels i 2022 økte antall mennesker i verden eksponert for akutt sult. Ifølge Global Report on Food Crises økte antallet mennesker som sto overfor akutt sult med 33 prosent til 258 millioner i 2022, opp fra 193 millioner mennesker i 2021. 

Røkke-mannen beregner at det må investeres om lag 400 milliarder dollar i prosjekter årlig bare for å holde olje- og gassproduksjonen globalt flat. Samtidig kan man ifølge Kjus få inntrykk av at norske politikere som ønsker å avvikle norsk oljeproduksjon tror at produksjonen vil øke dersom man tillater flere olje- og gassprosjekter i Norge.

«Dette stemmer ikke. Det aller meste av investeringene i oljeindustrien går med til å forsøke så godt man kan å holde produksjonen ved like. (...) Og med null investeringer i oljeprosjekter globalt vil produksjonen av olje falle med over 50 prosent de neste ti årene. Det ville i så fall gitt sultkatastrofer i en skala verden aldri har sett...», konkluderer Kjus.