Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Dersom Tyskland er villig til å gå inn i Ukraina med betydelige styrker, bør også Sverige være med. Hvis Tyskland avviser, bør Sverige avvente. En liten «koalisjon av villige» i Ukraina er en felle fra Russland. Den er lett for Russland å slå ned på og den splitter EU og Nato.
USAs variant av garantier innebærer en form for «engasjement i luften», men presidenten utelukker amerikansk troppenærvær. Det får europeerne ta seg av. I Europa har Frankrike og Storbritannia sagt at de er villige til å bidra med fredsbevarende styrker, men ellers er det temmelig stille. Tidligere i år sa Polen nei. Middelhavslandene er avvisende. Frontstatene Finland, Estland, Latvia og Litauen har nok med sine egne grenser.
Det store spørsmålet er hvordan Tyskland agerer. Et «Europa» uten Tyskland finnes ikke, og et europeisk ansvar uten tysk deltakelse er et luftslott.
På typisk tysk vis er signalene blandede. Nøkkelfigurer som Markus Söder i Bayern og utenriksminister Johann Wadephul har sagt nei. Forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) har sagt at Tyskland kan bidra med «fredsbevarende styrker», men bare hvis amerikanske tropper også deltar – noe de ikke gjør.
Uansett politisk farge finnes det over tid en tydelig tysk linje: å unngå en tysk-russisk militær konflikt for enhver pris. Dette må man ta med i betraktningen når man vurderer «Europa». Og det må en svensk regjering ta høyde for når den overveier sin egen rolle.
Den tyske nølingen definerer Europa. Da er det bedre å fortsette dagens politikk og gjøre Ukraina til en uinntakelig militær festning.
USA har satt fire personer tilknyttet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) på sin sanksjonsliste. De fleste medier ser d'ette som et forsvar av Israel, men faktum er at ICC er en fare for amerikanere.
Under den årlige samlingen i Jackson Hole står sentralbanktopper overfor felles trusler samtidig som de er på ulike spor i økonomien. Donald Trump har økt presset på Feds uavhengighet. Svake økonomiske data er et økende problem, og det samme gjelder evnen til å kartlegge hvordan myndighetenes handlinger påvirker inflasjonen.
Helseforsikringskassene sliter med store hull i økonomien. Derfor krever arbeidsgiverne en egenandel for hvert legebesøk. Det er et godt alternativ til økte innbetalinger fra medlemmene. I Sverige har dette fornuftige prinsippet eksistert i flere tiår.
