Gjestekommentar

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, Sparebank1 Markets. Foto: Eivind Yggeseth

Trump vant, EU tapte. Det var overskriftene etter at Trump dikterte betingelsene for en ny handelsavtale til EU-sjef Ursula von der Leyen på Trumps nyrenoverte slott i Skottland. Den generelle tollsatsen på EUs eksport til USA ble 15 prosent. EU skal investere store beløp i USA, 600 milliarder dollar, inkludert kjøp av våpen. Beløpet tilsvarer 3 prosent av ett års BNP i EU. EU skal tredoble importen av energi fra USA de tre neste årene, og kjøpe for 750 milliarder dollar. 

Og hva svarte EU med? Ingenting. Ingen straffetoller mot USA, og EU skal kutte sine tollsatser. Da vant vel USA flatt da verdenshistoriens største handelsavtale ble inngått?

– Dream on!

Land som Japan og Sør-Korea har også inngått om store investeringer i USA. Japans 550 milliarder dollar tilsvarer 13 prosent av BNP. Sør-Koreas løfte på 450 milliarder dollar tilsvarer godt over 20 prosent BNP der! Ifølge Trump, skal han bestemme hvordan pengene fra Japan og Sør-Korea skal investeres, og USA skal motta 90–100 prosent av avkastningen. Dream on! Disse avtalene blir aldri realisert, i alle fall ikke slik Trump forestiller seg.

EU har ikke penger, og det har knapt nok medlemsstatene. Japan og enda mindre Sør-Korea har statspenger til slikt, og selskaper vil ikke investere uten å selv bestemme og motta avkastningen. Representanter fra de tre snakker vagt om lån, garantier og samarbeidsavtaler. Bedriftene fra de tre landene investerer i alle tider bra i USA, og kanskje det kan tas med i regnestykket. Men de kommer uansett ikke til å gi bort 3–20 prosent av ett års BNP til USA.

Illusorisk avtale

Energiavtalen som EU har sagt ja til, er helt illusorisk. Det er neppe fysisk mulig å tredoble energieksporten fra USA til EU neste år. Hverken eksport- eller importkapasiteten står klar. Skulle det mot formodning være fysisk gjennomførbart, vil Asia og andre mangle naturgass som de nå kjøper fra USA – trolig på langsiktige avtaler. EU har heller ikke bruk for så mye energi, og det er uansett ikke EU som «kjøper». Det gjør europeiske bedrifter.

Så var det tollsatsen på 15 prosent på eksporten fra EU til USA. EU godtok denne fordi alternativet var 30 prosent. EU vil redusere sine tollsatser, men vil beholde kontroll på maten de skal spise i EU, og skal heller ikke fjerne reguleringer på digitale tjenester (GDPR og lignende) eller skattleggingen av slike. Karbontoll inn til EU ble ikke fjernet.

Vant Trump?

Vant Trump når tollen ble 15 prosent? Økonomers analyser er klar. Det er landet som innfører tollen som taper. I USA er vekstforventningene for i år nedjustert med rundt trekvart prosentpoeng og det er i USA BNP-nivået på lang sikt er nedjustert.

Vekstforventningen for eurosonen for i år er den samme som ved starten på året. Yale Budget Labs modell gir en liten økning i BNP i EU på lang sikt som følge av de tollavtalene som er inngått. For verden samlet er effekten negativ med et par tideler i år, og det samme for nivået på lang sikt.

Anslagene for Kina er litt nedjustert på lang sikt (men ikke på kort sikt), delvis fordi Kina selv har svart med toll på amerikanske varer. Canada, som med rette følte seg sviktet av naboen i sør, har også slått tilbake, og anslagene for veksten der er godt nedjustert.

Hadde det blitt en fullblods handelskrig, der andre land hadde svart på Trumps toller med å legge toll på importen fra USA og andre land, hadde vekstutslagene blitt dramatisk mye større og negative for alle. 

Dermed er tollen ikke betalt av utlendingene, men av noen inne i USA –importørene, handelsleddene eller forbrukerne

Statens tollinntekter tilsvarte 10 prosent av importen i sommer. Så langt har ikke prisene på importvarene på vei inn i USA – målt før tollen blir lagt på – falt. Dermed er tollen ikke betalt av utlendingene, men av noen inne i USA – importørene, handelsleddene eller forbrukerne. Det er i tråd med historiske erfaringer. Så langt er ikke mye kommet ut til husholdningene, men det er god grunn til å vente godt synlige utslag de neste kvartalene. Bedriftene kan ikke ta 18 prosent toll (gjennomsnittlig tollsats nå) på egne marginer. Da konker de.

Bedre med 0 prosent

Det er derfor i USA at prisene vil stige raskere en periode – ikke i EU eller i andre deler av verden. Det er i USA at lavtlønnede vil få en solid ekstraskatt i form av økte priser på varer og enkelte tjenester, som følge av tollsatsene. De med høye inntekter, som ikke bruker så mye av inntekten på importvarer, rammes lite. Toll er på alle vis en svært dårlig skatteform. Det er derfor USA fikk andre med på å kutte tollsatsene ned mot 0-streken etter 2. verdenskrig. 

Toll er på alle vis en svært dårlig skatteform.

Så hva var da Trumps egentlige tollseier? At tollsatsen ble 15 prosent, og ikke 30 prosent som han gikk ut med. Men seieren hadde vært større om han hadde landet på 0 prosent!