Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Hvorfor protesterer ikke republikanerne mot Donald Trumps Intel-avtale? Inntil nylig ville det vært nærmest utenkelig for en republikansk president å kreve statlig eierskap i et privat selskap, men her er vi. Og nå leker Trump-administrasjonen også med tanken om en skatt på patenter – altså en skatt på innovasjon.
President Trump kunngjorde fredag at den amerikanske regjeringen vil ta en eierandel på 10 prosent i Intel, som produserer databrikker. Føderal støtte kan bidra til å styrke brikkeselskapets balanse på kort sikt. Men det er stor risiko for at staten vil styre Intels virksomhet på en måte som gjør det vanskeligere for selskapet å bli konkurransedyktig innen brikkeproduksjon og -design.
I stedet for å konkurrere med Kina, etterligner USA nå Kinas modell for statsstyrt næringsliv. Washington blir som Chinatown.
Trump har anklaget Kamala Harris for å være sosialist, men Biden-administrasjonen nasjonaliserte aldri selskaper.
Republikanerne bør tenke over hvordan en kommende demokratisk president vil kunne bruke statens eierandel til å fremme venstresidens politiske mål. Kanskje kan profitt fra Intel brukes til å bygge boliger for lavinntektsgrupper? Statlig styring vinner terreng både på venstre- og høyresiden, og resulterer i en merkelig fusjon av ideer.
I tillegg kommer prøveballongen fra Handelsdepartementet om en patentskatt som i praksis vil være en skatt på både formue og innovasjon.
Tanken er at staten skal høste noe av gevinsten fra en oppfinnelse. Dette vil redusere avkastningen på innovasjon, og dermed føre til mindre innovasjon. Det er det skatter gjør.
Etter pandemien spådde mange slutten for Canary Wharf og finansdistriktets status som en av Øst-Londons mest attraktive eiendomslokasjoner. Men fornyelse og mer pålagt tid for arbeidstagerne på kontoret har motbevist de dystre spådommene.
Mot slutten av sin tid som forbundskansler hadde Angela Merkel knapt noe fungerende arbeidsforhold til Donald Trump. Det har ikke Tyskland, Europa og Ukraina råd til i dag. I stedet har Friedrich Merz funnet sin rolle i såpeoperaen rundt Trump.
AB Sverige kan ikke lenger leve på gamle meritter. Produktiviteten går i feil retning, og vi taper vekstfart sammenlignet med både USA og resten av Europa. Næringslivet og regjeringen bør derfor gå sammen om en vekstpakt som får fart på den svenske økonomien igjen.
