– Det er populistisk valgkampmoral. Hvis vi skal ha en moralsk pekefinger til alle mulige land vi handler med, da blir det et veldig stort antall, for det er mange vi ikke er helt enige med, sier forvalter Jan Petter Sissener.
Israelske selskaper er blitt tabu etter at Oljefondet kjøpte aksjer i flymotorselskapet Bet Shemesh Engines . Siden er en rekke israelske selskaper blitt kastet ut av oljefondet. Påstandene om uheldig adferd fra porteføljeselskapene er kommet nesten daglig, og finansminister Jens Stoltenberg er under stadig press å kaste alle israelske selskaper ut fra fondet.
Men i en rekke prestisjeprosjekter er israelsk teknologi en viktig brikke i puslespillet, viser en gjennomgang Finansavisen har gjort.
Projiserer bilder på skjerm
Kampflyet F-35 er den største investeringen i norsk offentlig sektor gjennom tidene. Samlet innkjøpspris for flyene ble i 2022 beregnet til å være 90,2 milliarder kroner. Kampflyene er Luftforsvarets spydspiss og spiller en nøkkelrolle i forsvar av norske interesser.
Sentralt i F-35-flyet er hjelmen. Med den kan piloten «se» tvers gjennom flykroppen ned på bakken og bakover. Bilder fra seks kameraer plassert rundt på flyet projiseres på en skjerm festet til hjelmen.
Ved å vende hodet mot et av våpensystemene om bord, kan systemet raskt aktiveres med et trykk på en spak.
Hjelmen koster 3,3 millioner kroner per stykk, og har israelsk teknologi på innsiden.
«Vi kan bekrefte at hjelmene for alle F-35 lages av det amerikanske selskapet Collins Elbit Vision Systems, skriver spesialrådgiver Endre Lunde i en epost til Finansavisen.
Han opplyser at selskapet, som benytter forkortelsen CEVS, er et datterselskap av RTX, og Elbit Systems of America et datterselskap av Elbit Systems.
Han understreker at Elbit Systems of America er et israelsk eid, men amerikansk styrt gjennom en egen avtale.
«CEVS er en av de viktigste leverandørene av hjelmsystemer til amerikanske kampfly, og leverer i tillegg til F-35 også hjelmsystemer til F-16 og F-18. Elbit er generelt en stor aktør i dette markedssegmentet, og leverer blant annet også de nye hjelmene til svenske Gripen», skriver Lunde.
Elbit som aksje ønsker ikke oljefondet å ta i – selskapet ble kastet ut av fondet i 2009. Årsaken var et overvåkningssystem de leverte til å overvåke muren mot Vestbredden.
Hjelmen og det innebygde displayet fremstår imidlertid som en kritisk komponent i kampflyet som sikrer norsk luftberedskap.
I sin egen presentasjon skriver Elbit at systemet leverer videobilder under både dag- og nattforhold som gir piloten en enestående situasjonsforståelse og taktisk kapasitet.
Nattkikkerter og IT-sikkerhet
Også på flere andre områder innen sikkerhetsfeltet kjøper Norge tjenester fra det israelske selskapet.
Forsvarsdepartementet godkjente avtale om nattkikkerter med israelsk-eide Elbit Systems of America i 2022, og underskrev samarbeidsavtale i 2024. Det skrev Teknisk Ukeblad tidligere denne måneden.
I midten av august bekreftet Politiets fellestjenester (PFT) overfor Dagbladet at politiet kjøper programvarelisenser fra de israelske selskapene Cognyte og Cellebrite.
Cellebrite er kjent for et produkt ved navn UFED (Universal Forensics Extraction Device).
UFED brukes til å hente data ut fra smarttelefoner – og kan blant annet brukes til å få tilgang til en låst telefon uten å kunne passordet.
Også et annet israelsk IT-selskap benyttes av Trondheim kommune. Kommunen har innført Check Point Quantum 28000 Security Gateway, går det frem av et anbudsdokument. Check Point Software Technologies er stor på IT-sikkerhet og holder til i Tel Aviv.
Hvorvidt kritiske data blir lagret i Israel går ikke frem av dokumentet, men Check Point Next-Gen Firewall (NGFW) er et sentralt brannmurcluster som filtrerer og analyserer trafikk mellom ulike interne nettverkssoner og Internett.
Trådløs lading
I Trondheim benyttes israelsk teknologi også i et annet flaggskipsprosjekt: Trådløs lading av busser mens de er i fart.
Bussene benytter fremdeles tradisjonell lading i rutekjøringen, men i tillegg lader bussen trådløst fra en elektrisk vei som er anlagt.
Prestisjeprosjektet er bredt profilert både av kollektivselskapet AtB, på NRK og TV2.
Leverandøren av teknologien bak må man lete litt mer for å finne, men det er israelske Electreon. Selskapet er notert på Tel Aviv-børsen og har hovedkontor fire mil nord for Tel Aviv.
«Electreons teknologi blir tatt i bruk som en del av det første trådløse elektriske veisystemet i Norge. Prosjektet vil omfatte Electreons trådløse dynamiske lading langs en AtB-bussrute på en offentlig vei ved siden av AtBs bussdepot i Trondheim», står det på Electreons nettsider, sammen med logoene til AtB og Trøndelag fylkeskommune.
Selvkjørende busser
Men dette er ikke det eneste prosjektet i samferdselssektoren med israelsk teknologi under panseret.
I januar 2023 lanserte Ruter planer om et nytt pilotprosjekt med selvkjørende kollektivtransport i Groruddalen. Ruter kjøpte 15 elektriske busser der all teknologi ble levert av MobilEye, med hovedkontor i Jerusalem.
Ruter har bekreftet at Mobileye leverer til danske Holo, som er Ruters forsknings- og utviklingspartner.
Ruter har gjennomført en aktsomhetsvurdering av Mobileye, men selskapet konkluderte i 2023 med at de føler seg trygge på at Mobileyes forretningspraksis er etisk forsvarlig.
– Kjernen i problemet
– Dette viser kjernen i problemet. Ved å kjøpe varer og tjenester fra israelske selskaper, bidrar de norske kundene til selskapenes økonomiske vekst og utvikling. Det skjer ikke når man kjøper en aksje i et israelsk selskap, sier Eirik Furuseth, gründer av forvaltningsselskapet Finansco.
– Vi har sett sentrale politikere som snakker om å finansiere folkemord fordi man har kjøpt noen aksjer i annenhåndsmarkedet. Det er viktig å understreke at hvis du kjøper aksjer i markedet, så er mottagerne av betalingen den du kjøper aksjene av.
– Så kan man stille et spørsmål til alle dem som står og hyler: Hvor mange av dem eier en iPhone. Jeg tipper det er en del, og den er proppet med israelske komponenter, sier Furuseth.
Mens selve iPhonen produseres i hovedsak i Asia, er kritisk teknologi inni den, spesielt flash-minne og deler av chip-designen, utviklet i Israel.
Apple har i mange år hatt et sterkt nærvær i den jødiske staten, særlig innen chip-design og trådløsteknologi.
Apple har utviklingssenter i Herzliya og Haifa, der tusenvis av ingeniører jobber med blant annet prosessordesign, lagringskontrollere og strømsparingsteknologi.
Også prosessorkjempen Intel, benyttet i et flertall av laptoper og stasjonære datamaskiner, har et solid fotavtrykk i Israel.
– Hvor lett er det ha et innkjøpssystem som er helt fritt for israelske varer og tjenester?
– Det vil jo medføre et enormt byråkrati, og hvis du skal gå opp med et par ledd, hvem bidrar med komponenter og produksjon inn til det tilbudet? Man må også lure på hva man ønsker å oppnå. Jeg skjønner at man blir oppbrakt når man ser hungersnød, men problemet er at at man ikke helt forstår finansielle markeder, hva som finansierer hva, og kommer med veldig bombastiske uttalelser.
– Er det dobbeltmoral?
– Ja, det er jo det. Man stiller veldig høye moralske krav til andre. Jeg tror ganske mange av dem som kritiserer, eier enten indeksfond, pensjonssparing eller har kjøpt varer som iPhone. Hvis du skal holde dem til en høy moralsk standard, så må de slutte med det.
– Populistisk valgkampmoral
Sissener beskriver seg selv som mindre negativ til Israel enn en del andre.
– Jeg har ikke dyp kjennskap til konflikten, men jeg anser at Israel står i en veldig kompleks situasjon. De står i en kamp mot Hamas som ikke er det spor bedre, og det er ikke opp til oss å moralisere. Oljefondet bør investere der de får mest mulig avkastning, og den norske staten bør handle der den får best produkter til de beste betingelsene.
Han mener nordmenn de seneste ukene har fått tutet ørene fulle med fordommer mot Israel fra en venstreorientert norsk presse.
– Norsk presse er generelt venstreorientert, og norske medier viser ikke evne til balansert fremstilling. Så spinner enkelte politikere videre på dette, sier han.
