– Hvis en sjef ber de ansatte snakke med en psykolog, oppfattes de som syke. Om de derimot får muligheten til å snakke med en idrettspsykolog, er de skikkelige helter!

For tre år siden ble mentaltreneren Bjørn Mannsverk headhuntet av Oljefondet. Han har hatt et pågående samarbeid med Bodø/Glimt i åtte år, og presenteres som mannen som skapte mentale mirakler i Glimt-garderoben. Men 57-åringen tror ikke på mirakler:

– Det handler om å jobbe hardt over tid, være bevisst på å gjøre de riktige tingene og slutte å gjøre det som er galt.

Nicolai Tangen hiver seg på:

– Vi snakker ikke om moren vår med Bjørn. Vi snakker om det som er direkte relevant for performance. Alle må ha noen å snakke med. Å ha noen fra utsiden på innsiden. En kombinasjon av en trykkventil og en temperaturmåler. Bjørn hadde plukket det opp hvis det var noe galt her. Vi bruker ham jo for at vi skal prestere bedre.

Tøffing med prestasjonsangst

Mannsverk selv innrømmer at han først synes det var ubehagelig å skulle jobbe med Oljefondet.

– Jeg kom inn i et miljø jeg har ekstremt respekt for. Det er skikkelig smarte folk, og så kommer jeg inn med det jeg har. Jeg hadde klump i magen. Prestasjonsangst. Redd for å bli avslørt. Men det er helt normalt med blandede følelser. Og hvis jeg får velge, vil jeg helst at det skal være ubehagelig og litt skummelt. Det er fare på ferde når alt er komfortabelt, påstår han og fortsetter:

– Du snakker ikke med en mentaltrener eller idrettspsykolog fordi du har et problem. Incentivet for å ta kontakt er fordi du vil prestere bedre. Du går jo ikke på treningsstudioet for å ta av vekter. Du må ut av komfortsonen. Utviklingen over tid når du er utenfor komfortsonen er at ubehaget er konstant, men ferdighetene dine blir bedre.

– I kveld er det en avgjørende kamp for Glimt. Det handler om en plass i gruppespillet i Champions League. Hva har du sagt til dem?

– Ingenting spesielt. Jeg har verdens dårligste businessmodell: de må klare alt selv. Jeg er jo ikke der hele tiden. Hvis jeg skal prioritere deres viktigste kamper og være i garderoben, vil det skape et stressmoment i seg selv. Men jeg håper at de sier det jeg forventer at de sier.

– Og hva er det?

– Vi må gå ut og være oss selv. Stå i det og stå i prestasjonene. Ikke la oss gå av banen og angre på det vi ikke gjorde. Gjør det best mulig!

– Nicolai Tangen har innrømmet at Oljefondets investeringer i Israel har vært det vanskeligste han har måttet håndtere. Hva er din rolle?

– Når det er tøft, tar jeg kontakt. Jeg forsøker å se ham og det han står i. Men det er ikke jeg som definerer at det er tøft, det må han si. Bare det å prate har en effekt. Lytte og gi ham litt tilbakemeldinger som: Måten du tenker på nå – kan du tenke annerledes?

Forvirret, ung mann

Altaværingen er den yngste av fire brødre, med en lenge etterlengtet lillesøster som er nummer fem i flokken. Faren var flyinteressert, og på nippet til å søke Luftforsvarets flygeskole. Det snakket han mye om, men gjorde det aldri. Flere av brødrene delte den samme interessen, og lillebror Bjørn Mannsverk ble også interessert. Ikke entusiastisk, men han likte å se på fly i luften. Så dabbet interessen av. Firereleven ble russepresidenten El Loco, og den unge, forvirrede mannen søkte på to skoler: Tannlegehøyskolen i Oslo og ingeniørhøgskolen i Narvik. Han kom inn begge steder, og valgte Narvik fordi det var nærmest Alta. Etter hvert begynte han å tenke som en datamaskin, og han hadde en lærer på skolen som hadde jobbet for NASA. Mannsverks barndomsdrøm var å bli astronaut. Filmen «Top Gun» med Tom Cruise i rollen som Maverick hadde han sett mange ganger, og med ham i tankene søkte Mannsverk opptak til flyskolen på Værnes. Til alt overmål ble han kalt inn. I mai 1988 fikk han sitt kall under et flystevne i Narvik. Ingeniørstudenten så på all verdens farkoster i luften, før det ble annonsert at et F-16 fra Bodø var på vei. Himmelen ble revet i stykker i det flyet brøt lydmuren. Mannsverks brystkasse vibrerte. Oppvisningen traff ham midt i hjertet. Ikke bare skulle han bli jagerflyger. Det var det eneste han ville i livet. Dagen etter kom innkallingen til sentralt opptak på Rygge.

Første dag på kasernen stilte 19-åringen i sorte skinnbukser, rosamønstret angoragenser, langt krøllete hår og bart. Som en av få besto han alle de tøffeste psykiske og fysiske testene. Og som en av enda færre ble han sendt videre til Sheppard Air Force Base i Texas for å bli jagerflypilot. Fordi alle jagerpiloter har et kallenavn, ble han den nye Maverick. Eller kanskje ikke like tøft; fordi han var fra Finnmark, ble han døpt Joik.

Årene gikk. Altaværingen har gjennomført en rekke skarpe oppdrag i utlandet, som å være en del av at Norge slapp 600 bomber over Libya. Han innrømmer at det var fryktelig å utøve dødelig makt, men det var jobben hans. I etterkant fikk han en personlig takk fra Jonas Gahr Støre for innsatsen i den NATO-ledede aksjonen over Libya.

Senere ble han introdusert for mental trening på 331-skvadronen etter inspirasjon fra Olympiatoppen. Det var også første møte med sin fremtidige kollega i Oljefondet, Anders Meland. De siste 15 årene har han fordypet seg i oppmerksomhetstrening. En trening som ikke handler om duftlys og lotusstilling, men å holde fokus og å komme tilbake igjen til fokus når du har mistet den. Og å ha en holdning som er åpen, nysgjerrig og aksepterende. Som 45-åring hadde han sin siste tur som jagerflyger, med over 3.000 timer om bord i F-16.

Trikset for å prestere bedre

Mannsverk er ikke i tvil om at søvn er den mest lavthengende frukten når det gjelder prestasjoner.

– At en god natts søvn løser mange problemer, er faktisk helt riktig.

– Og for alle med tankespinn hele natten og en av-knapp som ikke virker?

– Fokuser på noe som er her og nå, som er så krevende at du ikke har kapasitet til noe annet. Da kommer søvnen og tar deg. Fokuser på pusten, en distraksjon som er så vanskelig at det ikke går an å tenke på noe annet. For det som ofte skjer, er at de negative filtrene tar overhånd, det blir drama og da blir du enda mer stresset. Det blir en ond sirkel som gjør at du i hvert fall ikke får sove. Men det kan læres.

– Har du flere sovetriks?

– Hva gjør du de siste timene før du skal sove? Inntak av alkohol eller tobakk? Spiser du noe? Et tungt måltid eller tung treningsøkt sent på kvelden? Selv har jeg erfart at Sørlandschips på kvelden ikke gir meg en god natts søvn. Hva du putter i kroppen og bruker hodet til, er avgjørende. Ikke jobb med PC sent på kvelden. Gaming er et kjempeproblem. Sosiale medier også. Det er et stimuli for hjernen, og den trenger faktisk å roe seg ned. Selv gjør jeg masse feil, så jeg får mange muligheter til å lære.

– Hvor ser du mentaltreningens plass om ti år?

– Det blir mer vanlig, men det som virkelig overrasker meg er at det ikke allerede er mer av det – og at ikke flere kopierer Bodø/Glimt og hvordan vi jobber som team. Jeg vet at vi jobber litt annerledes og at det er lett å snakke om prestasjon og utvikling, og jeg har respekt for at det er vanskelig å få til. Løsningen er å ha troen på det, og godta at det tar litt tid før det får effekt.

– Hvilke råd vil du gi til ledere og ansatte i dag?

– Et godt råd er å ikke bruke tid på det du ikke får gjort noe med. Det er fryktelig mye bortkastet energi. Et annet råd er å ta mer vare på deg selv. Det skal lite til for å få bedre kapasitet. Hvis du ikke sikrer fundamentet, får du heller ingen bedre prestasjoner. Alle har et potensial som kan optimaliseres. Det handler om måten du tenker på, og å ikke være redd for å feile. Det kan alltid bli bedre. Kom deg ut av komfortsonen og inn i læringssonen. Ikke gjør ting på grunn av, men til tross for! Det MÅ være ukomfortabelt, ellers presterer du ikke optimalt. De råeste gjør nettopp dette. Et siste råd er å ta vare på dem rundt deg som du kan snakke i dybden med. Bra folk som er sikkerhetsnettet ditt. Det handler om å skape trygghet, og det er ikke bare en leders ansvar, men hele teamets. Selv om jeg sier noe du ikke vil høre, er intensjonen bak at jeg vil deg godt. Friksjon tar oss til et bedre sted.

– Hvordan håndterer du selv press?

– Ganske godt. Jeg har vært i ekstreme livssituasjoner tidligere. Å slippe bomber med ekstrem presisjon i skarpe oppdrag var ikke det verste. Det var da far ringte og fortalte at min storebror Helge ikke ble eldre enn 52 år.

Han blir stille et øyeblikk bak pilotbrillene. Broren ble drept som følge av det avisene gjerne omtaler som en familietragedie.

– Etter det føles alt annet mindre dramatisk. Kanskje det er derfor jeg er så opptatt av trygghet, fellesskap og å tørre å snakke sammen. For prestasjon handler ikke bare om å vinne. Det handler om å holde ut – også når livet treffer deg hardest.