President Donald Trump har sendt missilkrysseren USS Lake Erie og angrepsubåt mot Karibia. Der venter allerede tre amfibieskip, tre destroyere og en annen angrepsubåt. Skal denne flåten bekjempe narkotikakarteller, eller er det en trussel om et angrep på Venezuela?
Amfibieskipene USS San Antonio, USS Fort Lauderdale og USS Iwo Jima kan angivelig frakte 4.500 soldater, inkludert en marineekspedisjonsstyrke på 2.200 mann. Manøvrene til sjøs gjør Venezuelas diktator Nicolás Maduro urolig – og det med rette.
Begrensede amerikanske angrep på narkotikalaboratorier i Venezuelas jungel ville ikke kreve så mye utstyr. Det trengs heller ikke så mye for å avskrekke Venezuela fra å angripe nabolandet Guyana.
Det som derimot kan kreve så mange amerikanske militære ressurser av høy verdi, er et forsøk på å presse Maduro til å abdisere – eller kanskje til og med fjerne ham – selv uten bakkestyrker. Har Trump tatt en beslutning om å gå til det skrittet?
Å styrte Maduro er et verdig mål. Hans nærmeste allierte er Russland, Cuba, Kina og Iran. Regimet hans har forverret Venezuelas nød, og mer enn åtte millioner mennesker har flyktet, noe som har utløst en humanitær krise over hele kontinentet. Hans regjering sprer kubansk-inspirert revolusjon i regionen.
Et Venezuela uten Nicolás Maduro er i USAs nasjonale interesse – hvis det kan oppnås.
Økonomene er den profesjonen som fremfor noen er blitt rammet av den populistiske bølgen av mistillit som skyller over akademiske eksperter og beslutningstagende eliter. Over hele verden klager eksperter forgjeves over at deres mest samstemte overbevisninger blir forkastet.
Tollstriden mellom Den europeiske union og USA er på ingen måte over. Men allerede nå fører EUs militære svakhet til at unionen også må underkaste seg økonomisk. Særlig teknologigiganter som Google og Meta jobber for at USAs president Donald Trump skal rette søkelyset mot EUs digitale lovgivning.
Det siste Europa trenger i en tid med krig og geopolitisk uro, er en finanskrise i hjertet av eurosonen. Nå står Frankrikes regjering igjen på randen av kollaps. For å få grep om de offentlige finansene, må Frankrike snarest bryte syklusen med parlamentarisk skyttergravskrig.
