Kinas president Xi Jinping vil denne uken markere 80-årsdagen for Japans kapitulasjon i andre verdenskrig med en storslagen parade på Tiananmen-plassen, der Russlands president Vladimir Putin, Nord-Koreas leder Kim Jong-un og ledere for blant andre India, Iran, Myanmar og Pakistan vil være ringside.
Samtidig som våpenarsenalet gjestelisten vil vekke oppsikt, påpeker analytikere overfor Financial Times at Beijings mål med paraden er mer raffinert.
– Alternativ til USA
Målet er å forsterke Kinas rolle i andre verdenskrig og den påfølgende freden, da en ny verdensorden ble etablert under FN. Videre vil Xi understreke Kinas suverenitetskrav over Taiwan, og fremheve posisjonen overfor utviklingsland som et alternativt lederskap til USA.
PUTIN-BUDSKAP: Fra Amanda Hsiao i Eurasia Group. Foto: LinkedIn
Xi ser ifølge analytikerne også muligheten til en nytolkning av verdensordenen og å fremme målet om en multipolar verden samtidig som president Donald Trump styrer med sitt i Washington.
– Det er god global kontekst for Kina å bruke dette øyeblikket til å si: «Hei, vi er multilateralismens opphav – nå tar vi den i en ny, inkluderende retning», uttaler ekspert på Kina-propaganda og direktør for China Media Project David Bandurski til Financial Times.
– Putin undergraver
Avisens kilder beskriver det som et viktig første skritt for Xi å omformulere det vanlige narrativet om Kinas rolle i de alliertes seier i andre verdenskrig, og samtidig tone ned USAs bidrag.
GODE BUSSER: Et veggmaleri av Nord-Koreas leder Kim Jong-un, Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin i Caracas, Venezuela. Foto: NTB
«Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa. Landene fungerte som hovedstøttene i motstanden mot japansk militarisme og tysk nazisme, og gjorde avgjørende bidrag til seieren i den antifascistiske verdenskrigen», skrev presidenten i forkant av et besøk til sin «gamle venn» Putin i Moskva i mai.
Men én analytiker hevder Putins tilstedeværelse på onsdagens parade – midt i Russlands krig mot Ukraina – vil undergrave Beijings budskap som en forkjemper av stabilitet og multilateralisme.
– Forsøket på å utnytte Trump-kaoset for å styrke sitt internasjonale image har sine begrensninger, uttaler direktør for Kina i konsulentselskapet Eurasia Group, Amanda Hsiao.
Taiwan-traktater
Når det gjelder Taiwan, begrunner Beijing sitt suverenitetskrav med to allierte avtaler inngått i løpet av andre verdenskrig – Kairo- og Potsdam-erklæringene – som krevde øya tilbakeført fra Japan til Kina etter krigen.
– I år knyttet Kina for første gang disse avtalene til da FN i 1971 trakk tilbake sin anerkjennelse av Taiwans daværende KMT-regjering, sier direktør for Center for Cross-Strait Relations ved det taiwanske universitetet Tamkang, Chang Wu-Ueh, til Financial Times.
Vesten bestrider dette, og viser ifølge avisen til San Francisco-traktaten fra 1951, da de allierte formelt endte krigen med Japan. Her ble Taiwan-spørsmålet stående åpent, men denne traktaten blir avvist av Kina.
