Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det mangler alvor rundt statsfinansene i store deler av Frankrikes politiske miljø. Statsminister François Bayrou har gjort hederlige forsøk på å kutte underskuddene, men til syvende og sist er det president Emmanuel Macron som bærer ansvaret for syv år med økonomisk udisiplin.
Mandag ligger det an til nederlag for Bayrou, som møter parlamentet med kabinettspørsmål.
Det bør ikke overskygge alvoret i Frankrikes to kriser. Landets finansielle og politiske problemer forsterker hverandre. Regjeringslammelse og manglende evne til å få kontroll på offentlig gjeld undergraver næringslivets og forbrukernes tillit, svekker landets posisjon i EU og ødelegger restene av president Emmanuel Macrons politiske arv.
Bayrou fortjener en viss anerkjennelse for å ha prioritert problemet. Han har foreslått kutt og skatteøkninger på 44 milliarder euro neste år, som del av en fireårsplan for å redusere budsjettunderskuddet fra 5,8 prosent av BNP i 2024 – det høyeste i eurosonen – til 3 prosent.
Men forslaget om å avskaffe to offentlige fridager var unødvendig provoserende, og han har vært tilbakeholden med å brette opp ermene og finne kompromisser med sine motstandere.
Frankrikes offentlige gjeld er på 114 prosent av BNP. Nå har Macron få gode alternativer. Han kan utnevne en ny statsminister, men utsiktene til at en ny regjeringssjef får flertall for et budsjett er små.
Om heller ikke et nyvalg løser floken, kan presset på Macron til å gå av bli umulig å motstå.
Harvard vant en juridisk seier onsdag da en føderal dommer slo fast at Trump-administrasjonen ulovlig kansellerte tilskudd på 2,2 milliarder dollar. Men det kan vise seg å være en pyrrhosseier. President Donald Trump er fortsatt villig til å bruke, og tidvis misbruke, statlig makt for å straffe universitetet.
Gaza er den viktigste slagmarken for islamismen mot Vesten. Israel har likevel muligheten til å rive hele Gazastripen ut av Hamas’ klør, avvæpne geriljaen og starte gjenoppbyggingen sammen med allierte arabiske stater. Det vil oppmuntre alle som ikke vil leve under en dødskult.
Til tross for gode intensjoner er forslaget om halvert matmoms i Sverige både lite treffsikkert og kostbart. Ifølge en samlet økonomstand er det ikke en kostnadseffektiv måte å styrke kjøpekraften til barnefamilier og lavinntektshusholdninger på.
