Men Trumps handelspolitikk får nå utilsiktede konsekvenser. Det var spesielt å se samholdet mellom de tre statslederne fra Kina, India og Russland under Shanghai Cooperations-toppmøtet i Tianjin i starten av september. Ja, Russlands president Vladimir Putin og Indias statsminister Narendra Modi gikk en periode arm i arm. Det ble snakket om tollsatser, kjøp av russisk olje og gass og generell handel mellom landene. India hadde i mange år etter å ha fått sin selvstendighet i 1947 svært nære bånd til Sovjetunionen, og relasjonene til Moskva er fortsatt sterke. Forholdet mellom Kina og India ble også myket opp under toppmøtet. Kina og president Xi Jinping styrte begivenhetene.
Indiske fond faller
Når Trump pålegger varer fra India 50 prosent toll, skyldes det hovedsakelig at India fortsetter å kjøpe olje fra Russland. Tollsatsen er et stort problem for den indiske eksportindustrien. Modi har valgt å gi kraftige finanspolitiske stimulanser til næringslivet i India med parolen om at India skal gjøre seg mindre avhengige av USA. India har ingen planer om å stoppe handelen med russisk olje.
Tollsatsene og en mer ekspansiv finanspolitikk i India – med større budsjettunderskudd til følge – har sendt den indiske rupien kraftig ned. Mot norske kroner har rupien falt 14 prosent i år og omkring 13 prosent mot euro. Det har vært med å sende de fleste India-fond ned med 10-17 prosent i år. En generelt høy verdsettelse av indiske aksjer har også hatt betydning. Når usikkerheten melder seg, stiger nervøsiteten. Ifølge en rapport fra Nuvama Institutional Equities er indiske aksjer blant verdens dyreste målt i p/e. Med en forward p/e på omkring 23 er de hakket høyere priset enn selv amerikanske aksjer. Og selv om indiske selskaper har en solid forrentning av egenkapitalen – i snitt omkring 15 prosent – er mange eksperter tilbakeholdende med å anbefale investeringer i et så høyt priset aksjemarked. BSE Sensex 30-indeksen har steget moderate 3 prosent i år.
Optimisme i Kina
Langt større optimisme har man sett på de kinesiske finansmarkedene. Hang Seng-indeksen (Hong Kong) har steget 31 prosent i år, og fastlandsbørsen Shanghai er opp 16 prosent. Det er bemerkelsesverdig store forskjeller mellom de to indeksene. Hang Seng-indeksen inkluderer de store teknologiselskapene mens Shanghai har større industrielt fastlandfokus. Det har vært en betydelig investorrotasjon inn i Hongkongs teknologisektor og globalt orienterte selskaper fra fastlands-Kina. Samtidig har mange investorer giret investeringene under oppturen, hvilket har forsterket den positive trenden. Kinesiske fond har klart seg glimrende under oppturen, og mange fond har hatt en avkastning på godt over 20 prosent i år.
Den kinesiske regjeringen har iverksatt en kombinasjon av ekspansiv finanspolitikk, pengepolitiske lettelser, forbruksinsentiver og strategiske investeringer i teknologi og sosiale tjenester – for å støtte veksten. Det er imidlertid store utfordringer i den kinesiske økonomien, ikke minst en skrantende eiendomssektor og svak forbrukeretterspørsel. Kina budsjetterer med et underskudd på 4 prosent på statsbudsjettet – det høyeste på mange år – og har utstedt store obligasjonsserier for å finansiere dette.
Nytt, globalt maktsenter?
Men viktigere enn utviklingen på børsene i India og Kina er den harmoni som utspant seg under toppmøtet i Kina, hvor også Nord-Koreas president Kim Jong-un etter hvert deltok. Deltagerlisten inkluderte også land som tradisjonelt har vært mer vestlig orientert, som Vietnam, Egypt og Tyrkia. Kina er i ferd med å etablere en handelsmessig allianse for å skape en solid motvekt til USA og stå opp imot den uberegnelige og sterkt diskriminerende handelspolitikken president Trump iverksetter med sine tollsatser og reguleringer. India er også fortørnet over Trumps rolle i konflikten med Pakistan og hva Modi ser som en endret holdning på subkontinentet.
Et utvidet og sterkere handelsmessig maktsenter formes nå i Beijing, og dette kan gi seriøse slag mot USAs aggressive handelspolitikk preget av høye tollsatser og utbredte sanksjoner. Kina og India – glem heller ikke Brasil – finner seg ikke i Trumps jungellov.
– Vi bør utvide samarbeidsområdet, utnytte hvert lands unike styrker til det fulle og ta på oss det felles ansvaret for å fremme regional fred, stabilitet og velstand, sa Xi Jinping til de mer enn 20 statsledere som var til stede under toppmøtet i Tianjin.
Børsene har i hele 2025 vært unormalt kraftig preget av politiske inngrep og usikkerhet. Nå kommer det et kraftig motsvar til Trump-administrasjonens diktater. Samtidig skal høyesterett i USA vurdere om Trumps tollsatser overhodet er lovlige. Turbulensen vil fortsette på finansmarkedene utover høsten, og utviklingen i indiske og kinesiske fond er gode eksempler på den store uforutsigbarheten som preger markedene.
Henrik Sommerfelt
Skandinavia-sjef i CMC Markets
