Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Foregående uke angrep Israel en bygning som huset Hamas-tjenestemenn i Qatar. Bare noen timer senere fløy 19 russiske droner inn i polsk luftrom. De russiske og israelske handlingene illustrerer at bare én global aktør har makt og autoritet til å tøyle både Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu: USAs president.
For bare noen år siden ville begge hendelsene virket utenkelige. Sammen viser de hvordan USAs tilbaketrekning under Donald Trump fra rollen som verdenspoliti skaper en verden uten regler.
Trump vendte tilbake til makten med løfter om å avslutte USAs «evige kriger» og framstille seg selv som fredsmekler. Så langt har imidlertid hans vilje til å la seg lede av Putin og hans manglende evne til å følge opp trusler om å stille Moskva til ansvar, bare ført til en opptrapping av Russlands offensiv i Ukraina.
Ironien i USAs retrett fra globalt lederskap er at den risikerer å skape ustabilitet og konflikter – som før eller siden kan trekke verdens største militærmakt inn igjen.
I realiteten var USA allerede i ferd med å bli lei av rollen som håndhever av den regelbaserte verdensorden de selv hadde bygget, lenge før Trumps tilbakekomst. USAs retrett har imidlertid skutt fart i Trumps andre presidentperiode.
Når lederen i Washington er uforutsigbar og uberegnelig, fristes andre til å presse grensene. Overgangen fra en regelbasert orden til en som styres av transaksjoner og ensidig maktbruk skaper en form for anarki og mer vold.
Etter drapet på Charlie Kirk oppfordret Utahs guvernør Spencer Cox amerikanerne til å logge av telefonen og gjøre gode gjerninger i nærmiljøet. Det er et fornuftig budskap som vitner om moralsk og politisk lederskap. Landet trenger ledere som forstår at de representerer alle når de først er valgt.
Israels venner tar feil når de betrakter hver eneste militæroperasjon som en meningsfull selvforsvarshandling. Den som ønsker den jødiske staten vel, må kunne spørre om angrepet på Hamas’ utenlandsledelse i Doha virkelig tjente landets interesser.
I år vil amerikanske teknologigiganter bruke nær 400 milliarder dollar på infrastrukturen som trengs for å drive kunstig intelligens (AI)-modeller. Hva om denne investeringsboomen går galt? Selv om teknologien innfrir sitt potensial, vil mange tape skjorta.
