– Det er riktig at vi har gått inn i Bakkafrost i sommer og i høst. Dette er første gang vi eier lakseaksjer på noen år, sier Harald Espedal.
Investoren startet å plukke aksjer i juni og har økt nærmest hver dag i løpet av sommeren, viser kjøpsregistre. Nå eier han aksjer for i underkant av 170 millioner kroner og selskapet er hans åttende største posisjon på Oslo Børs.
– Bakkafrost er et selskap vi har fulgt i en rekke år og som vi gjerne skulle eid, men verdsettelsen har ikke stemt. Det vil si, den har ikke vært lav nok, sier Espedal.
– Langt under virkelig verdi
Aksjekursen i Bakkafrost har falt mye fra toppen for fire år siden. Den snuste på 800 kroner, men nå ligger den på 474 kroner – ned 40 prosent. Espedal mener Bakkafrost handles langt under det han omtaler som virkelig verdi. Flere faktorer kan forklare kursfallet, mener han.
– Selskapet har et stort investeringsprogram både på Færøyene og i Skottland og har begrenset fri kontantstrøm. Så har selskapet, som en rekke andre oppdrettere, ennå til gode å vise at de kan drive lønnsomt i Skottland. På toppen kommer lakseprisen, som har vært lav, sier Espedal, og utbroderer:
– Generelt har vi gode erfaringer med å kjøpe selskaper med sterk operasjonell historikk, men hvor aksjekursen er presset ned av at fri kontantstrøm midlertidig er lav på grunn av høye investeringer. Men det krever naturligvis at investeringene viser seg å være vellykket, sier Espedal.
Om han ser på andre selskaper i laksesektoren på Oslo Børs, vil ikke Espedal røpe.
– Laksesektoren er en sektor vi følger på børsen på lik linje med andre bransjer.
Ser mot Europa
Ved starten av året var Espedal positiv til europeiske aksjer, og særlig europeiske banker, etter å ha økt eksponeringen i 2024.
«Utgangspunktet vårt er at ved inngangen til 2025 så var det maksimal gruppetenking rundt at USA var eksepsjonelt, og Europa et museum. Forskjellen i prising var rekordhøy og særlig hensyntatt renteforskjellene. Nå har man sett en delvis reversering av det», sa han til Finansavisen i mars.
I dag er halvparten av aksjeinvesteringene i Salt Value i Norge og resten fordelt mellom Norden, kontinental Europa og Storbritannia. Espedal påpeker at de ikke driver geografisk allokering – det er tilgangen på attraktive aksjeinvesteringer som styrer geografien. Største poster nå er Sats, Danske Bank, Telekom Austria, BW Offshore, Pareto Bank og Technip Energies.
Sistnevnte kjøpte han for noen år tilbake.
– Selskapet kom opp fordi vi var på jakt etter etter selskap som var eksponert for veksten som følge av det grønne skiftet uten å ha den høye prisingen som tidligere eksisterte. Videre ønsket vi ikke å ta forretningsmodellrisiko eller teknologisk risiko – som ofte er fremtredende med grønne bedrifter, sier Espedal.
Technip Energies er ikke helt grønt, men oppsto da Technip fisjonerte sin tradisjonelle olje- og gassleverandørvirksomhet fra den mer grønne. Resultatet ble Technip FMC og Technip Energies, hvor sistnevnte er børsnotert på Paris-børsen.
Selskapets to største virksomheter er bygging av LNG-terminaler og leveranser inn til dekarbonisering som karbonfangst- og lagring, samt grønn og blå hydrogen. Technip er en leverandør av anlegg og teknologi, men eier ikke anleggene selv.
– Selskapet har meget god lønnsomhet og har hatt voksende resultater. Vi synes aksjen var betydelig undervurdert da vi kjøpte oss inn i 2022. I nyere tid fikk vi to gode anledninger til å kjøpe oss opp. Den ene var i juni 2024 under uroen rundt det franske parlamentsvalget, hvor alle franske aksjer falt betydelig, inkludert Technip selv om selskapet har lite med fransk politikk og økonomi å gjøre. Neste anledning var under tolluroen i begynnelsen av april i år da Trump sto med krittavlen utenfor Det hvite hus, sier Espedal.
Harald Espedal
