En aldrende flåte og økte fraktdistanser som følge av Ukrainakrigen har bidratt til høye rateforventninger de siste årene. Den store oppturen materialiserte seg imidlertid aldri for VLCCene, og Frontline-aksjen er fortsatt ned rundt 25 prosent fra toppen i fjor, siste ukers oppgang til tross.

VLCC-rater på 100.000 dollar dagen er en magisk grense, både i næringen, men også for tankinvestorene. Problemet er at når markedet først blir såpass stramt, faller ratene ofte like fort som de steg. Oppturene i tank er med andre ord ofte kortvarige, og ekstremt vanskelige å time.

Denne gangen taler imidlertid en håndfull forhold for en lengre opptur. Ifølge aksjeanalytiker Oda Hånes Lund i SB1 Markets har flere faktorer bidratt til siste ukers utvikling.

– En viktig driver bak rateoppgangen er generelt høye volumer i markedet. Spesielt har eksporten fra US Gulf og Vest-Afrika til India og Kina økt, i tillegg til solide volumer fra Brasil og Guyana. Dette er langdistansevolumer som trekker mye kapasitet ut av markedet. Når også volumene fra Midtøsten øker, bidrar kombinasjonen til et enda strammere marked.

Spår meget høye rater: Analytiker Oda Hånes Lund i SB1 Markets forteller at VLCC-markedet går mot høysesong, og hun forventer meget høye rater fremover. Foto: Iván Kverme

Hånes Lund understreker at september er lavsesong i VLCC-markedet, og hun sier sjansen derfor er stor for rater på 100.000 dollar dagen også i løpet av høsten.

Men for at høye rater skal holde seg over tid, skal det mye til. Her er fem grunner for at dette nå faktisk kan skje.

1. Syd-Amerika

Med rundt 900.000 fat om dagen er Guyana i ferd med å bli en viktig spiller i det globale oljemarkedet. Produksjonen ventes å øke betydelig fremover, og hvis de store offshoreprosjektene går som planlagt, kan landet produsere nesten 1,5 millioner fat om dagen allerede i 2027, ifølge Oilnow.

Brasil er imidlertid den regionale oljesupermakten, og Hånes Lund forteller at Brasil har vært spesielt viktig den siste tiden.

– Brasil hadde en del produksjonsproblemer i fjor, men i år går det langt bedre operasjonelt, og produksjonen er ventet å øke med hele 400.000 fat om dagen i år, og rundt 200.000 fat pr. dag i 2026. Produksjonsøkningen i Brasil og Guyana er svært viktig for tankmarkedet da dette er langdistansevolumer, utdyper hun.

2. OPEC+

OPEC+ har vært overraskende aggressivt det siste året, og i disse dager vil kartellet ha tilbakeført de 2,2 millioner fat pr. dag som tidligere var tilbakeholdt.

På siste møte viste organisasjonen til bra markedsforhold og gode økonomiske utsikter, og vedtok å øke produksjonen med ytterligere 137.000 fat pr. dag. Økningen vil skje fra oktober, og er knyttet til 1,65 millioner fat om dagen som ble tilbakeholdt i april 2023.

Produksjonsøkningen fra OPEC+ betyr mer olje som skal transporteres til sjøs, og det vil skje på ikke-sanksjonerte skip.

3. Sesongeffekten fra Midtøsten

Grunnet høye temperaturer har oljeetterspørselen i Midtøsten en sesongtopp om sommeren. Ifølge Hånes Lund får dette konsekvenser for VLCC-markedet i månedene fremover.

– Saudi-Arabia og Emiratene forbrenner rundt 500.000 fat mer om dagen om sommeren enn resten av året. Nå som den innenlandske etterspørselen avtar, blir det mer olje tilgjengelig for eksport, og det vil øke etterspørselen etter ikke-sanksjonerte skip, forteller hun.

4. India

Donald Trump innførte nylig sekundære tariffer overfor India for å presse landet til å kutte oljeimporten fra Russland. Hvorvidt han vil lykkes med strategien har vært et åpent spørsmål, og mange har påpekt den betydelige risikoen i at USA kan drive India i armene på Kina.

Shanghai Cooperation Organization-toppmøtet mellom Narendra Modi og Xi Jinping i slutten av august kunne tyde på en bedring i relasjonen mellom India og Kina, og isolert sett kunne dét ha vært en indikasjon på at India vil ignorere USAs tariffer.

Men ifølge Hånes Lund har tariffene en effekt.

Vi ser nå klare indikasjoner på at indiske havneoperatører unngår sanksjonerte skip – både fra EU og USA. Det tyder på at India forsøker å vri seg vekk fra russisk olje.

Oda Hånes Lund, aksjeanalytiker i SB1 Markets

– Vi ser nå klare indikasjoner på at indiske havneoperatører unngår sanksjonerte skip – både fra EU og USA. Det tyder på at India forsøker å vri seg vekk fra russisk olje. Vi ser samme tendens i statistikken, hvor Indias import av compliant olje er opp ti prosent i snitt de tre seneste månedene.

India importerer omtrent 1,8 millioner fat russisk olje om dagen, og dermed vil adferdsendringene kunne få stor betydning for det ikke-sanksjonerte råoljetankmarkedet.

God stemning: Det var lite å utsette på stemningen da Narendra Modi, Vladimir Putin og Xi Jinping møttes på Shanghai Cooperation Organization Summit i starten av september. Likevel ser det ut til at India forsøker å styre unna russisk olje. Foto: Suo Takekuma/Getty Images

5. Skyggeflåten

Skyggeflåten utgjør i dag rundt 18 prosent av den globale råoljetankflåten. Hånes Lund forteller at Vestens press mot skyggeflåten bærer visse frukter.

– Vi ser at sanksjonene har en effekt. Det gjør handelen med sanksjonert olje mer komplisert og kostnadene øker. Resultatet er blant annet at Kina øker sin andel av compliant olje.

Men samtidig som sanksjonene har en effekt, påpeker Hånes Lund at ikke alle konsekvensene er som man ønsker.

– Når handelen med sanksjonert olje blir mer komplisert, og fordi mange skip i den ikke-sanksjonerte flåten begynner å bli gamle, forventer vi at skyggeflåten vil fortsette å vokse. Med det sagt, blir tilgangen på skip i den compliante flåten da mindre, og den aktive compliant-flåten har ikke vokst det siste året, utdyper hun.

Markedsbalansen

Ifølge Hånes Lunds modeller vil en økning i global oljeproduksjon på én prosent medføre 3–6 prosent økning i etterspørselen etter tankskip, målt i tonnmil. Til sammenligning er den globale råoljetankflåten – før skraping og justering for skip som overstiger 20 år – ventet å vokse med fem prosent i 2026 og seks prosent i 2027.

Utviklingen i oljemarkedet tyder på en tilbudsvekst på godt over én prosent. Tar vi også høyde for litt skraping og at en del skip blir mer enn 20 år, ligger etterspørselen etter tonnasje an til å bli større enn tilbudet. Dermed bør vi forvente et svært stramt råoljetankmarked minst ett til to år frem i tid.

På spørsmål om hva som kan ødelegge tankfesten, sier Hånes Lund følgende.

– Skiferoljeproduksjonen er prissensitiv, og faller produksjonen mye i USA, forsvinner eksportvolumer, og brasilianske og guyanske fat kan i større grad gå den korte veien til USA i stedet for Asia. Det reduserer tonnmil og kan potensielt frigjøre mye tonnasje. I tillegg er kinesisk oljeetterspørsel fortsatt et usikkerhetsmoment.

– Hva om det blir våpenhvile i Ukraina?

– Én ting er hvor sannsynlig det egentlig er, men hvis det skulle skje, er det ikke gitt at konsekvensene blir så store for tankmarkedet. En del av handelsmønstrene som ble etablert etter at krigen brøt ut begynner å bli relativt sementerte nå, og det virker usannsynlig at Europa vil importere like mye russisk olje som før krigen. I tillegg vil vi nok se langt mer skraping, avslutter hun.