Flere titalls nysgjerrige lustringer møtte opp da det i vår skulle avdekkes nyheter om tradisjonsrike Harastølen. Det en gang så staselige bygget, som tidligere har huset blant annet sanatorium og psykiatrisk sykehus, har over tid stått forlatt og forfalt. En gruppe ildsjeler annonserte for noen år siden at de ville forsøke å sette det i stand for moderne hotelldrift, men kastet kortene og solgte i fjor.

Nå var de nye eierne i Aquaresort – som igjen er en del av Aquasphere, tidligere Aquagroup – ventet til vestlandsbygden. Et selskap som på sine nettsider promoterer seg selv som “mer enn et eiendomsselskap”.

”Vi er innovatører som kombinerer luksus, bærekraft og banebrytende teknologi for å skape utvikling som inspirerer og varer”, heter det blant annet på nettsidene.

Innovatørene skal imidlertid ikke ha fått den mottagelsen de kanskje hadde sett for seg. Ifølge lokalavisen Sogn Avis kom det spørsmål fra salen om realismen i prosjektet, hvordan det skulle finansieres og om “noen måtte tape penger først”.

Blant dem som deltok var Anders Månum, som driver gårdshotell og turistnæring i området. Han reagerte blant annet på en innfløkt selskapsstruktur og lite transparens rundt eierskapet. Det skal dessuten ha vært mye snakk om ferdighytter og lite konkret om hotellplanene.

– Jeg fikk en dårlig magefølelse av hele greia. Inntrykket var at dette er folk som har gode overtalelsesevner, og at de trodde de skulle treffe en gjeng naive sogninger. De sa at de første hyttene skulle komme for utleie allerede denne sommeren, men det har ikke skjedd noe siden, sier Månum til Kapital.

Han forteller at han under møtet stilte spørsmål om hvem som skulle finansiere utbyggingen, men ikke fikk annet svar enn at selskapet var i dialog med ikke-navngitte investorer.

Stort, større, størst

Spørsmålet om finansiering er høyst betimelig. Kun for Harastølen vil man måtte påregne investeringer i hundremillionersklassen, og dette er langt fra det eneste store prosjektet Aquasphere skilter med. Her er et knippe eksempler på store vyer, alle hentet fra selskapets nettsider:

• Det opplyses at Aquasphere skal bygge en hel landsby bestående av 700 off-grid mikrohus ved det populære skistedet Norefjell, alle utstyrt med integrert badstue og jacuzzi. Det reklameres ellers med blant annet spa, restauranter og ridemuligheter.
• Et megaprosjekt ved Gardermoen: 45.000 kvadratmeter bestående av tre hoteller – inkludert et Hilton-hotell – samt tusenvis av boenheter. Samlet omsetning estimeres til over ti milliarder kroner, noe som skal gi et overskudd etter skatt på 3,3 milliarder.
• Og ikke nok med det: Selskapet jobber også med en revolusjonerende løsning for gigantiske, flytende cricketstadioner, også disse utstyrt med hoteller, restauranter og butikker. Størrelsen oppgis til 96.000 kvadratmeter – omtrent halvannen ganger Ullevaal Stadion – bygget opp av moduler som kan taues gjennom Panamakanalen, så vel som Suez, og deretter monteres etter behov forskjellige steder i verden.

Fotballagenten, konkursrytteren og globetrotteren

Det er vanskelig å finne støtte for realismen i prosjektene i Aquaspheres regnskaper. Kapital har gjennomgått tallene til et titalls selskaper som inngår i konsernet, og som befinner seg i Norge og Irland. Felles for disse er at de hverken har særlig mange ansatte eller inntekter å snakke om.

Virksomheten er organisert under det norske aksjeselskapet Frene, hvis styreleder og daglig leder er den Fifa-lisensierte fotballagenten Kjetil Thorbjørnsen. Som for flere av Aquasphere-selskapene, sammenfaller Frenes forretningsadresse med Thorbjørnsens registrerte bostedsadresse i Rælingen kommune, noen minutters kjøring utenfor Lillestrøm.

En annen som dukker opp på den samme adressen er en som virker å være en sentral drivkraft i Aquasphere, konkursrytteren Tom Ruben Sæveland. Han står oppført som Chief Operating Officer – altså en slags driftsdirektør – og Head of Capital and Investments.

Foruten disse to utgjøres firkløveren av styreleder Stig Jarle Sunde, samt journalist og forfatter Gunnar Garfors, som har tittelen kommunikasjonsdirektør og er ansiktet utad. Sistnevnte selges inn som “verdens mest bereiste person” og den første til å besøke alle land i verden to ganger. Under prosjektnavnet Aquatour er tanken at Garfors skal besøke alle verdens land en tredje gang, og i samme slengen markedsføre Aquaspheres prosjekter.

– Til slutt blir man bondefanget

Av de involverte er det imidlertid Sæveland som har den mest oppsiktsvekkende forretningshistorikken. Han har vært involvert i en rekke konkurser og rettsprosesser, og en kredittsjekk viser en mengde kreditorer og betalingsanmerkninger.

Blant overskriftene knyttet til Sæveland finner vi havarerte prosjekter knyttet til hans forrige selskap, Sense Capital, som hanglet i en periode før det i fjor ble åpnet konkurs med høy gjeld og et stort antall investorer på kreditorlisten.

En av kreditorene er selskapet Solbu Eiendomsforvaltning, som var involvert i et utbyggingsprosjekt i Akershus sammen med Sæveland. Dette endte i søksmål, og til slutt et forlik. Overfor Lindesnes avis hevder daglig leder Erik Kleiva i Solbu Eiendomsforvaltning at Sæveland er en forretningsmann med dårlig moral, som prøver å lokke investorer inn i det han beskriver som “oppblåste” utbyggingsprosjekter.

– Han fremstiller det som at han skal bygge boliger, men det er ikke boligene han først og fremst er interessert i, men salget av aksjene. Verdiene i selskapene blir blåst opp, og til slutt blir man bondefanget, er Kleivas lite flatterende skussmål.

Sæveland selv avviser dette.

– Alle sakene jeg har vært involvert i, har jeg enten vunnet eller forlikt til null. Da sier det seg selv at dette faller på sin egen urimelighet, sier han.

Se ytterligere tilsvar fra Sæveland nederst i saken.

Store løfter

Nå er altså Sæveland en av de sentrale aktørene i et selskap som jakter store penger til nye byggeprosjekter. Kapital har sett dokumentasjon på at Sæveland har arbeidet i kulissene med ulike typer dealer for Aquasphere. Og det er ikke lite eventuelle interessenter blir servert.

Under fanen “Investor relations” på selskapets nettside lokkes potensielle investorer med en forretningsmodell som er “designet for å maksimere avkastning og samtidig minimere risiko”. Det heter seg at Aquaspheres prosjekter “tiltrekker global interesse og tilbyr investorer en stabil og skalerbar portefølje i en konkurranseutsatt næring.”

“Aquasphere tilbyr fleksible investeringsmodeller som passer ulike investortyper. Enten du ser etter joint venture-muligheter, egenkapitalpartnerskap eller langsiktige forpliktelser, leverer vi skreddersydde løsninger som samsvarer med dine finansielle mål. Ved å investere i Aquasphere får du tilgang til en portefølje av verdifulle og bærekraftige prosjekter”, heter det på nettsidene.

Av konkrete tall oppgis det et forventet overskudd på 110 millioner euro, tilsvarende snaut 1,3 milliarder kroner, over de neste 16 årene, i tillegg til en gjennomsnittlig fortjenestemargin pr. prosjekt på 15-25 prosent.

“Aquasphere presterer bedre enn tradisjonelle eiendomsutviklingsselskaper med 10-20 prosent”, hevdes det.

– To nettsteder

Da Kapital kontakter kommunikasjonsdirektør Gunnar Garfors for å be ham om å dokumentere disse påstandene, svarer han i en epost at nettsiden Kapital henviser til er en “testside” basert på ikke-kvalitetssikrede data, og at den dermed hverken representerer selskapets strategi eller forretningsplaner.

– Av grunner ukjente for meg har det eksistert to helt ulike nettsteder. Det ene av disse har vært et nettsted som jeg ikke har vært kjent med, og som hverken er offisielt eller skulle vært publisert. Dette har nå blitt stengt ned. Det har i alle tilfeller aldri blitt hentet inn kapital på bakgrunn av innholdet, skriver Garfors.

Som en respons på dette har Kapital påpekt at nettstedet som refereres til i denne saken, aquagroup.global – som Garfors hevder at Kapital har “snublet over” – er registrert som Aquaresorts internettadresse i Brønnøysundregistrene.

Den ser ut til å ha blitt oppdatert over tid, og senest tidligere i år. Flere av prosjektene er beskrevet i detalj på siden og illustrert med bilder og tegninger. Det Garfors derimot oppgir som offisielt nettsted, inneholder langt mindre informasjon, og siden virker å være av nyere dato. Enkelte likelydende nyhetsmeldinger er publisert begge steder – på sistnevnte nettside med Garfors selv som forfatter.

Garfors og Sæveland viser ellers til at de tok i bruk Aquasphere-navnet den 20. februar 2025, som et argument for at nettsiden med Aquagroup-adressen ikke er reell. Men navnet Aquasphere benyttes flere ganger på aquagroup.global – både i headeren og i forbindelse med innsalget til investorer – hvilket samtidig indikerer at siden er oppdatert etter navneskiftet.

Skjulte ressurser

På spørsmål om hvordan Aquasphere skal klare å løfte store prosjekter uten hverken penger på konto eller særlig mange ansatte, skriver Garfors at flere av prosjektene de faktisk holder på med, krever “tung ekstern investorkapital for eventuelt å bli realisert”.

– Vi har allerede solide investorer for enkelte av prosjektene, blant annet Harastølen. Konkretisering av ytterligere avtaler og planer vil være på plass så snart det er mulig, skriver han.

Kommunikasjonsdirektøren hevder videre at det “blant de nåværende involverte i selskapsstrukturen finnes mye god kunnskap og verdifull kompetanse” – arkitekter, ingeniører, entreprenører og advokater.

– Når disse ikke bare sitter passivt i selskapene, men faktisk jobber for dem, så kommer vi langt uten ansatte, skriver han.

Kapital har spurt hvem arkitektene, ingeniørene, entreprenørene og advokatene er, uten å få svar på dette.

– Gjeldende eierstruktur vil etter hvert bli oppdatert i Brønnøysund, er Garfors' kommentar.

Ny investor på trappene

Garfors skriver om Harastølen at det har tatt lenger tid enn forventet å få på plass ekstern finansiering.

– Men nå er vi i sluttforhandlinger med en solid aktør som har troen på dette, som ser potensialet og som vil finansiere utviklingen av hele prosjektet. Parallelt er vi i dialog med flere solide og erfarne operatører som viser konkret interesse for å drive hotellet videre, skriver han.

Ifølge Garfors vil selskapet gå ut med mer informasjon så snart samarbeidet er formalisert. Angående møtet i Luster bedyrer han at de gjorde sitt beste for å dekke folks vitebehov.

– Mitt inntrykk var at de fleste var positive og åpne til prosjektet, og i etterkant har jeg hørt fra flere bygdefolk som ser verdien av at vi er med på å utvikle reiselivet i kommunen, og at de ser muligheter for sine egne virksomheter. Samtidig må vi innse at vi ikke er de første som har prøvd oss, og det vil naturligvis være en viss skepsis rundt et slikt prosjekt.

Garfors påpeker videre at de har god dialog med kommunen og samarbeider med dem om planer og regulering.

– Heksejakt

Kapital har spurt selskapet om det har noen betenkeligheter med at en person med Tom Ruben Sævelands historikk innehar sentrale roller hos dem. Til dette svarer Garfors at Sæveland kun har vært engasjert som “konsulent”.

– Etter å ha kjent Sæveland i rundt ti år kan jeg kategorisk si at ingen av de karakteristikkene dere nevner stemmer med det inntrykket jeg har. Han jobber knallhardt, er rask, kreativ og har et velutviklet talent for å se forretningsmuligheter og finne samarbeidspartnere, skryter han, og opplyser at Sæveland har “fått inn flere solide investorer ”.

– Jeg har full tillit til Sæveland og hans integritet.

Tom Ruben Sæveland selv mener at han – og i en forlengelse av dette, folk rundt ham – i lang tid har blitt utsatt for en heksejakt.

– Bildet dere har er ikke reelt, sier han til Kapital.

Ifølge Sæveland har en navngitt investor i lang tid vært ute etter ham og plassert "skittpakker" om ham og hans virksomheter. Sørlendingen forteller at han "har syv advokater, flere revisorer og fire milliardærer" som kan støtte opp om hans versjon, men ønsker ikke å navngi disse i frykt for at de skal bli utsatt for represalier.

For å underbygge påstandene sine, har Sæveland sendt Kapital en god del dokumentasjon, blant annet domsslutninger som går i hans favør samt et støtteskriv fra sin tidligere forretningspartner og advokat, som opprinnelig var adressert til Lindesnes avis i kjølvannet av saken der Erik Kleiva var kilde.

I en lengre epost skriver Sæveland ellers at en opprinnelig uteblivelsesdom i saken mot Solbu Eiendomsforvaltning skyldtes at han ble ført bak lyset av sin tidligere advokat – samme vedkommende som siden formulerte støtteskrivet. Han mener dommen var basert på et uriktig krav, og hevder å ha vunnet frem på alle punkter.

Når det gjelder påstandene rundt Aquasphere som fremsettes i denne saken, sier også Sæveland at den aktuelle nettsiden ikke var ment for publisering.

– Vi kan dokumentere at vi leide inn en person til å lage en nettside, som hadde tilgang til masse arbeidsdokumenter som aldri var ment å skulle bli publisert. Det dere legger til grunn av informasjon var en startside, et arbeidsdokument. Det kommer skeivt ut dersom dere baserer dere på den siden, det har aldri vært en del av det som er den formelle storyen, sier Sæveland.

For ordens skyld: Den navngitte investoren har ikke vært involvert i arbeidet med Kapitals sak.

Går man de ulike Aquasphere-prosjektene nærmere etter i sømmene, virker det langt fra sikkert at de omtalte milliardene kommer til å tikke inn på konto – i hvert fall med det første. Les mer om dette i del to og tre.