Mens norske rikinger rømmer i hopetall til utlandet, går det en strøm av rike mennesker også motsatt vei: Stadig flere utenlandske formuende vender blikket mot den norske fjellheimen, hvor luksuriøse hytter til titalls millioner skifter eiere. 

– Om jeg selger mye til utlendinger? I fjor var vel omtrent halvparten av hyttekjøperne utlendinger, og det er omtrent det samme i år. Det er ekstremt mange dansker, noen tyskere, nederlendere og endel svensker som kjøper her. De kjøper hytter fra tre-fire og opp til 25 millioner kroner. Jeg sitter nesten bare og søker om D-nummer hele tiden nå.

Det sier hyttemegler Petter Birkrem hos EiendomsMegler 1 Sør-Norge som har spesialisert seg på hyttemegling i Trysil-området.

Med D-nummer sikter han til det midlertidige identifikasjonsummeret som tildeles personer som ikke er folkeregistrert i Norge, men som likevel trenger et ID-nummer her, for eksempel i forbindelse med eiendomskjøp, skattemelding eller tinglysing av eiendom. D-nummeret tildeles av Skatteetaten etter søknad, ofte håndtert av eiendomsmegler, og det kan ta to til tre måneder å få på plass.

Blant utenlandske rikinger som har sikret seg en hytte – eller rettere sagt flere hytter – i den norske fjellheimen, finner vi Alex Karp, den eksentriske, langrennselskende medgründeren og daglige lederen i Silicon Valley-selskapet Palantir Technologies, som ifølge Forbes har en formue på over 150 milliarder kroner.

På nyåret i 2021 slo Alex Karp til med sitt første hyttekjøp: en eiendom til nær 13 millioner kroner i Tettgrasvegen 95, like ved Gondoltoppen på Hafjell.

– Amerikaneren kom på banen, så jeg tok bilder og sendte. Han så ikke hytta fysisk, men hadde lakeien sin på visning, uttalte tidligere eier til Finansavisen om hytta som har tre stuer og seks soverom.

Så gikk det slag i slag. Gudbrandsdølen Dagningen kunne i sommer avsløre at Karp, som leder et av verdens største overvåkningsselskap med giganter som CIA, FBI og det norske politiet på kundelisten, allerede i mai samme år kjøpte en ny hytte rett borti veien – i Tettgrasvegen 98 – for 12 millioner via selskapet Hohenems AB. Under ett år senere, i mai 2022, la han enda mer på bordet: nær 14 millioner for en storslått hytte i Storslåveien 11, også denne på Hafjell.

– Det er nok både sikkerhetsgrunner, og ønske om å ha venner og familie rundt seg, som gjør at han kjøper flere hytter, forteller en kilde Kapital har snakket med.

– Eier ti langrennshytter

Men Karps hyttekjøp slutter ikke der. Kort tid senere flyttet han noen kilometer øst på fjellet, til Sjusjøen. Etter ni måneder sikret han seg en hytte der for åtte millioner kroner. Og etter nok et halvannet år – i september 2023 – klinket han til med det mest spektakulære kjøpet hittil: en “hytte” i Tromsø til hele 30 millioner kroner. Og det før oppussing.

Tech-gründeren  fascinasjon for langrenn, som han trener iført norske sponsorklær med merker fra Veidekke og Toyota, blir også lagt merke til internasjonalt. Som i introvideoen til Palantirs børsnotering i 2020 der Karp trener med en norsk skistjerne på hjul.

På drøye tre år har den eksentriske Silicon Valley-milliarderen, som tidligere i år av magasinet Time ble kåret til en av verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker, kjøpt seg hytter i Norge for over 76 millioner kroner. Og det kan være snakk om flere hytter, ifølge Wikipedia. For da da en journalist bemerket at Karp eier “ti hus rundt om i verden, fra Alaska til Vermont, fra Norge til New Hampshire“, svarte tech-nerden spøkefullt: “Du må omformulere det til at jeg har ti langrennshytter.”

Og selv om Karp med sine mange langrennshytter tilhører den ekstreme siden av eksentriske rikinger som kjøper stadig flere hytter i den norske fjellheimen, er han langt fra alene om elleville hyttekjøp på fjellet.

Samme trend på Hafjell og Kvitfjell

Men Birkrem er ikke alene om å merke økt etterspørsel fra utenlandske kjøpere. I Gudbrandsdalen, og spesielt på Hafjell og Kvitfjell, opplever eiendomsmegler Stig Svartor mye av den samme trenden.

– De fleste av salgene skjer til mellom tre og seks millioner kroner, men i det høyere prissegmentet har det ofte vært utlendinger – dansker, nederlendere og tyskere – som har solgt selskapene sine og sitter med mye kapital som de vil bruke på hytte her, forteller Svartor.

Han anslår at omtrent 20 prosent av salgene hans skjer til utlendinger. – Men nå i juli var det faktisk oppe i femti prosent. Da hadde vi seks salg totalt, hvorav tre gikk til utlendinger bosatt i Danmark, Island og Nederland. I august var det også salg til en brite. 

Danske med hytte til 49 mill.

Mange dyre hyttekjøp til tross. Når det gjelder kjøpesum for én enkelt hytte, må Alex Karp slå seg grundig slått av den danske julegavegründeren Nikolai Kiim i Gavefabrikken, som i fjor satte prisrekord i den norske fjellheimen med kjøpet av sin nye hytte for 49 millioner kroner på Hafjell. 

Den 450 kvadratmeter store hytta hadde prisantydning på 65 millioner kroner, så han kan skryte av å ha fått en god rabatt  for hyttepalasset med eget spa, motstrømsbasseng, dobbel garasje og vinkjeller. 

Dansk 24-åring med hytte til 33,5 mill.

På Kvitfjell har den svenske eiendomsutvikleren Joakim Arcari oppført en av fjellets mest iøynefallende fritidseiendommer. Hytta på nærmere 450 kvadratmeter ligger spektakulært til midt i skibakken på Varden, og består av hovedhytte, garasje og gapahuk, alt oppført i tradisjonell stavlaft og med torvtak. 

Ikke langt unna har den danske Jysk-arvingen Søren Hansen Brunsborg (24) slått seg ned. Den unge arvingen klinket til da han i fjor kjøpte en luksushytte på Kvitfjell for 33,5 millioner kroner. Megler Hallvard Brevik Klingen forklarte da til E24, som omtalte kjøpet, at svak kronekurs, dårlige snøforhold i Alpene og gunstige skattevilkår gjorde Norge attraktivt for utenlandske kjøpere. Et moderat fall i hytteprisene ble også trukket frem. 

Hafjell pop blant utlendinger

Det er heller ingen tvil om at mange flere titalls millioner sitter løst på Hafjell, hvor bl.a. den svensk-norske Gelato-gründeren Henrik Müller-Hansen bladde opp 28 millioner kroner for en hytte for seg og familien på en 1,5 måls skrånende tomt på Mosetersiden. 

Også norsk-britiske Pia Celin Cherry slo til på Hafjell, men litt tidligere under pandemien, da hun kjøpte en luksushytte til 22,5 millioner kroner i Mellomrøysa. Med det “slo hun” prisen på 20 millioner kroner som den islandske fiskerimilliardæren Thorsteinn Baldvinsson punget ut med for den flotte utsiktshytta i Lekkjet 85 ved Mosetertoppen. 

Den dyreste hytta i Trysil tilhører for øvrig også en utlending: den finlandssvenske rallylegenden Marcus “Bosse” Grönholm. Han kjøpte tomt der allerede i 2006, og satte i gang byggingen av et 900 kvadratmeter stort hyttepalass, også det med svømmebasseng, vinkjeller, bibliotek, seks soverom og like mange bad – samt såkalt relax-avdeling med sauna. 

– Bruker hytta mer enn nordmenn

Etter det Kapital erfarer, kommer de rike hyttekjøperne i fjellheimen fra mange ulike segmenter. Blant annet trekkes en håndfull Ica-kjøpmenn fra Sverige frem som kjøpere av luksuriøse krypinn i Trysil, men også en dansk høyesterettsadvokat kjøpte nylig en hytte der til 18 millioner kroner. Også et nederlandsk ektepar, som for kort tid siden solgte bedriften sin, kjøpte nylig hytte til cirka 18 millioner kroner i Trysil.

Eiendomsmegler Birkrem vil ikke kommentere enkeltkjøp, men mener det er en trend at stadig flere av utlendingene både kjøper, og ikke minst bruker, hytter hyppig. 

– Mange av dem er mye mer på hytta enn de fleste nordmenn, forteller han. 

– Bare utlendinger som leier også

Birkrem trekker også frem utleiemarkedet som en annen indikator på utlendingenes dominerende tilværelse i fjellheimen. Han forteller om en stor utleieaktør i Trysil, med eierskap til bl.a. flere leilighetsbygg nær sentrum, hadde rapportert til ham om overraskende tall:
– Der var det allerede booket til sammen 2.857 netter for kommende sesong. Av disse var bare to netter booket av nordmenn – resten var utlendinger. 

Kapital har også vært i kontakt med andre eiendomsmeglere og -utviklere på Østlandet, som alle bekrefter den samme trenden for fjellhytter: – Vi har solgt endel til dansker, svensker, tyskere, nederlendere, noen også til amerikanere.

Eiendomsmegler Stig Svartor trekker frem at utlendingene på Kvitfjell og Hafjell i stor grad også betaler godt. – Utlendingene har vært villige til å betale til prisantydning. Det har ikke vært særlig pruting. 

Kapital presiserer: I en tidligere versjon av denne artikkelen omtalte vi Gelato-gründer Henrik Müller-Hansen som norsk-dansk. Dette har vi i nyere versjon korrigert til svensk-norsk.