De fire oppstartsselskapene hadde alt. Planene for global skalering var allerede på plass. Produktet var unikt, og finansieringen var i boks. Samtlige hadde også sikret seg kvalitetsinvestorer.

Hva kunne gå galt?

I dag har vi satt opp den samlede bunnlinjen i de fire selskapene. Fra 2018 til 2024 har de levert et samlet underskudd på nesten 2 milliarder kroner.

Tre ord oppsummerer årene som har gått for oppstartsselskapene: Blod, svette og tårer.

De fire selskapene er:

• Disruptive Technology (ledende på tingenes internett).
• Esmart Systems (AI-styrt droneinspeksjon av kraftledninger).
• Xeneta (system for styring av containertrafikk).
• Seram Coatings (produserer verdens sterkeste coating).

Tidligere i år fant vi frem til hundre startups som gikk skeis. Da intervjuet vi Pål T. Næss, som er tidligere gründerdirektør i Innovasjon Norge og kjent for å ha hjulpet Henrik Müller-Hansen med å bygge opp Gelato. Han pekte på en av de fremste snublestenene for nye selskaper: Switching cost!

– Det skal ekstremt mye til for å få bedrifter til å bytte en løsning eller privatpersoner til å ta i bruk et nytt produkt. Det holder ikke at din løsning er litt bedre. Man snakker ofte om tigangeren, at noe må gi ti ganger fordelen for at kundene skal være villig til å bytte.

eSmart Systems: – 445 millioner

April 2017 besøkte Finansavisen Halden. Ryktene hadde gått om at det som en gang var Norges skohovedstad og industriby brygget på et nytt teknologieventyr.

Et eget innovasjonssenter ved navn Smart Innovation Norway åpnet dørene, og fortalte om en lys fremtid med en gryende næringsklynge innen energi, digitalisering, big data og IKT. Halden hadde nemlig en liten hemmelighet. Den lokale Høgskolen opprettet en linje for maskinlæring allerede i 1977 – 40 år før AI ble et moteord.

Den gangen presenterte gründer Knut H. H. Johansen Haldens mest lovende startup: eSmart Systems utviklet droneinspeksjon av kraftlinjer, med en software som skulle bruke kunstig intelligens.

«Vi er helt sikre på at det er nå det begynner. Vi har voldsomme vekstambisjoner. Vi ønsker å bli energibransjens Google», sa Johansen i 2017.

Fra 2017 til 2024 har selskapet levert et underskudd på 445 millioner kroner.

I 2021 tok Henrik Bache over som adm. direktør i eSmart Systems.

– Vi har vridd virksomheten totalt, og har i dag en ny forretningsmodell. I dag er eSmart Systems utelukkende en leverandør av AI-baserte løsninger for inspeksjon og vedlikehold av kritisk infrastruktur, sier Bache.

Han legger ikke skjul på at det er utfordrende å endre et marked. eSmart har de siste årene vært pådriver for å endre hvordan nettselskaper inspiserer og vedlikeholder sin infrastruktur ved hjelp av ny teknologi.

– En slik omstilling i en tungt regulert og konservativ industri tar tid, men vi ser at markedet nå modnes raskt. I dag er eSmart den ledende aktøren i dette markedet, og vi har så langt avtaler med rundt 40 av de største nettselskapene globalt, forklarer Bache.

Siden etableringen av eSmart Systems i 2012 har selskapet hentet rundt 1 milliard kroner.

– Vi har bygget en verdensledende posisjon, og jobber med mange av de største energiselskapene i verden. Derfor lyktes vi i fjor høst med å hente 340 millioner kroner i ny egenkapital, noe som gir oss finansielle muskler til å levere på den etterspørselen vi opplever, sier Bache.

– Kommer dere til å lykkes med å skalere opp selskapet?

– Ja, vi vil lykkes med å skalere opp selskapet av tre gode grunner: 1) Vi har et unikt produkt og teknologi, Grid Vision, som det er sterk etterspørsel etter i et marked som vokser. Det amerikanske selskapet Quanta Services, som blant annet leverer infrastrukturtjenester til energiselskaper og har 60.000 ansatte, er deleier i eSmart og en viktig partner for vår vekstsatsing i USA. 2) Etter å ha hentet ny egenkapital i fjor høst er selskapet godt kapitalisert og rigget for vekst fremover. 3) Vi har solide eiere med sterk tro på selskapet og satsingen vår.

eSmart fikk inn det franske investeringsfondet TiLT Capital Partners som største eier i emisjonen i fjor høst. I tillegg deltok det amerikanske selskapet Quanta Services, samt eSmarts eksisterende eiere Arosa Capital, Energy Impact Partners, Equinor Ventures, Nysnø, Future Energy Ventures og Kongsberg Gruppen.

– Når skal dere nå breakeven?

– Vi har en rekordstor ordrebok, og vi forventer å nå break-even neste år. Siden vi spisset fokuset i 2021 har vi opplevd sterk vekst for Grid Vision, og dette produktet utgjør nå 100 prosent av inntektene til eSmart. Med den ordreboken vi har nå, anslår vi godt over en dobling i omsetning fra 2024 til 2026.

Disruptive Technologies: - 550 millioner

Disruptive Technologies var den store snakkisen i gründermiljøene i 2017. Erik Fossum Færevaag erklærte at han ville få Tingenes internett (IoT) til å skje. Investorene var de beste Norge hadde å by på: Geir Førre, som står bak noen av Norges største teknologisuksesser, pluss Ubon Partners, selskapet til Fredrik Halvorsen & co.

Produktet består av mange små sensorer og en cloud connector – hardware og software som er designet og utviklet i Norge. Dette kunne brukes til alt fra å digitalisere bygg til overvåkning av varer.

Erik Fossum Færevaag skal ikke beskyldes for å love suksess over natten. Da vi besøkte selskapet i 2017 sa han følgende: «Det er som et spedbarn som lærer seg å gå. Det lærer jo å gå fordi det faller».

Barnet har nå stabbet avgårde i snart ti år. Samlet resultat fra 2018 til 2024 er på minus 550 millioner kroner. Totalt skal selskapet ha hentet 600 millioner kroner fra investorer.

Dagens styreleder heter Gunnar Sellæg, og sier til Finansavisen at pilene nå endelig peker riktig vei.

– Selskapet hadde i fjor driftsinntekter på 89 millioner kroner, og i år havner vi på en vekst på 100 til 200 prosent. Og det er ren organisk vekst. Breakeven nådde vi i fjerde kvartal i fjor. Det har løsnet, sier Sællegg til Finansavisen.

Xeneta: – 683 millioner

«Vi har fått noen veldig negative tilbakemeldinger fra rederier», sa Patrik Olstad Berglund stolt da han møtte Finansavisen til gründerintervju. Berglund ville gjerne terge på seg bransjen – for han skulle lage ekte disrupsjon.

Berglund hadde jobbet i giganten Kuehne + Nagel, og kunne ikke forstå hvorfor ratene på containerfrakt ikke skulle være synlige for aktørene. Dette ville han gjøre noe med, ved å bygge et verktøy som kunne tilby full prissammenligning for kjøperne av containerfrakt.

Noen år senere møtte vi en representant for selskapet som bygget opp en salgsavdeling i New York. For Xeneta ble et av de mest suksessfulle selskapene som kom ut av Oslos blomstrende gründermiljø. I 2017 hentet de blant annet 100 millioner kroner fra Smedvig-familiens investeringsselskap Smedvig Capital i London.

Men det koster å skalere. I 2021 annonserte medgründer Thomas Sørbø at han trakk seg fra selskapet. «Jeg har blitt syk av stress», uttalte medgründeren til Shifter.

Fra 2018 til 2024 har Xeneta levert et resultat på minus 683 millioner kroner. Men topplinjen tyder på at Xeneta nå har retning et sted. Driftsinntektene lød i fjor på 271 millioner kroner.

Seram Coating: – 158

«I 2020 omsetter vi for 1 milliard. Vi er bare litt usikre på om vi skal si kroner eller dollar», sa Gisle Østereng til Finansavisen. Han var seriegründer og hadde aktivt oppsøkt NTNU for å finne en teknologi han kunne kommersialisere.

Der fant han en metode for å utvikle et helt nytt slitasjebelegg, basert på silisiumkarbid. Allerede for ti år siden ble det meldt om at både pilotkundene og investorene sto i kø.

Året etter kunne vi fortelle at et stjernelag av investorer sørget for at Seram Coating fikk tilført 20 millioner kroner. Erik Langaker, Gunnar Frederik Selvaag, Jan Petter Collier, Knut Brundtland, Svein Aaser og Eivind Reiten var blant investorene. Sverre Skogen gikk inn som styreleder.

Gisle Østereng lot etterhvert stafettpinnen gå videre, og jobber i dag ved Startuplab. Samtidig ble Seram Coating etablert med eget produksjonsanlegg på Herøya, med ny ledelse.

Men millionene rant ut. Selskapet tapte over 160 millioner kroner fra 2017 til 2024.

– Det er ingen hemmelighet at vi er litt forsinket når det gjelder den kommersielle fremdriften, sa daglig leder Tor Syverud til Finansavisen i januar. Han sa samtidig at ambisjonen er å nærme seg milliardomsetning i 2030.