Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Én ting tåler ikke den amerikanske presidenten: Å bli gjort til narr og ydmyket offentlig. Nettopp dette har Russlands president Vladimir Putin gjort de siste månedene, ved å la bomber og drap prege hverdagen, dag etter dag. Derfor støtter nå Donald Trump Ukraina.
I tillegg setter Putin den amerikanske presidentens makt på prøve. For den stadige krenkelsen av Natos territorium, enten gjennom droner og kampfly eller gjennom cyberangrep på europeiske flyplasser, er ikke annet enn en tvil om USAs og Trumps styrke.
Det er grunnen til at den amerikanske presidenten nå, i New York og med sin sedvanlige drastiske stil, har stilt seg på Ukrainas side.
Den retoriske angrepet på Putin innebar imidlertid også et stikk til enkelte europeere, spesielt de landene som fortsatt importerer olje fra Russland, som Ungarn og Slovakia. Trump krever at EU stanser all import av russisk energi. I dette har han rett. Moskva er sårbart, og spesielt er det svakere enn mange tyskere tror.
Tre somre på rad har Russland mislyktes i å bryte gjennom de ukrainske forsvarsstillingene, med unntak av noen få mindre erobringer. Slik vil det fortsette også denne høsten. Uten en full mobilisering mangler Putin de nødvendige soldatene. Men dette steget kvier han seg for å ta. Situasjonen gir derfor Vesten mange muligheter til å presse Russland ytterligere.
Bare i europeiske banker ligger det rundt 207 milliarder euro i russiske midler. Etter alt som har skjedd og fortsatt skjer, tilhører de Kyiv.
President Donald Trump hevder at Ukraina kan «kjempe og VINNE» tilbake hele sitt territorium. Uttalelsene er hans tydeligste og tøffeste til nå om krigen. Men hardere retorikk må følges av en langt tøffere politikk overfor Russland.
I møte med Donald Trumps angrep på demokratiske normer har mange amerikanske institusjoner vist seg mindre robuste enn håpet. Men reaksjonene på kanselleringen av talkshow-verten Jimmy Kimmel viser at mange amerikanere sier fra hvis det går for langt.
Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson har sagt at han neppe vil bli akseptert som statsminister dersom de borgerlige partiene vinner valget. Den erkjennelsen han gjerne kan gjenta også overfor sine egne. For dersom det skulle oppstå tvil om dette, vil det ramme de borgerlige hardt. Omtrent som det nylig skjedde i Norge, da høyresiden tapte.
