Få dager før valget gikk det børsmeldinger om at Øystein Stray Spetalen hadde overført eierskapet til aksjer som ved nyttår hadde en egenkapitalverdi på 2,8 milliarder kroner til sine to døtre, Jenny og Sophie Stray Spetalen.
Fredag gikk det ny børsmelding om at Christian Ringnes hadde overført aksjer verdt 2,9 milliarder til sine tre barn, Isabella, Anette og Christian jr.
Det er mindre enn tre uker til statsbudsjettet for 2026 skal legges frem, og Jens Stoltenberg har mange ganger varslet at han ønsker å sette ned en hurtigarbeidende skattekommisjon.
– Tendens til å være smittsomt
Selv om Arbeiderpartiet tidligere har avvist arveavgift er det ikke trygghet til om at ikke arveavgift kan komme som en del av et skatteforlik.
– Etter stortingsvalget opplever jeg at flere gjennomfører generasjonsskifte ut fra en frykt for arveavgift, og en tanke om bedre safe enn sorry, sier skatteadvokat Bettina Banoun i advokatfirmaet Wiersholm.
– Er generasjonsskifte nå et tema som haster blant formuende?
– Jeg opplever ikke foreløpig at det er noe brennhett tema, men slike ting har jo en tendens til å være smittsomt, så det er mulig det vil bre om seg i enkelte kretser. Særlig frem mot budsjett og skattekommisjon, sier Banoun.
Banoun var et av medlemmene i det seneste skatteutvalget ledet av Ragnar Torvik, og dette utvalget ønsket en reduksjon i formuesskatten i bytte mot å gjeninnføre arveavgift med et bunnfradrag. Formålet var å beskatte formue som ikke var bygget opp av mottageren, samt å redusere skaden på verdiskapning, som en høy formuesskatt kan medføre.
– Tanken er enkel
Også hos Thommessen er risiko for at det kan komme arveavgift et tema.
– Ja, generasjonsskifte har vært, og er fortsatt et tema. Tanken er enkel – vi vet hvilke regler vi har i dag, altså ingen arveavgift, men vi vet ikke hva vi får i morgen, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.
– I forrige periode var Arbeiderpartiet klare på at arveavgift ikke ville komme. Spørsmålet er om dette temaet blir en del av et eventuelt skatteforlik, sier Ommedal.
– Det er en jevn strøm av denne typen diskusjoner, naturlig nok. Nå når vi har gjennomført et valg og det er diskusjoner. Flere og flere personer gjennomfører noe man har tenkt på over tid. Dette er prosesser som krever gjennomtenking, og det som skjer nå er at man velger å implementere det man har tenkt.
– Tror du overføringene er motivert av frykt for arveavgift?
– Jeg vil tro de tenker som mange andre tenker, nemlig at reglene er gunstige for tiden, og de blir ikke kommer til å bli bedre. Generasjonsskifte må man gjøre på et tidspunkt, så det er like godt å gjøre det i dag som senere. Hvorvidt de har skyndet seg fordi de tror det kommer noe vet jeg ikke noe om.
Han sikter uansett mest til en skattekommisjon, og ikke til det forestående statsbudsjettet.
– Hvis vi skal tro på Arbeiderpartiet og Støre kan vi ikke forvente overraskelser i statsbudsjettet. Det ville vært fullstendig ødeleggende, sier Ommedal.
– Vi hausser ikke
– Vi har til enhver tid omfattende generasjonsskifter som handler om styrt overføring fordi tiden er moden. Det handler typisk om alder og eller at konsern går inn i nye faser, sier skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein.
– Men vi har mer rådgivning rundt dette nå fordi en potensiell gjeninnføring av gave- og arveavgift gjør generasjonsskifter vanskeligere. Vi hausser ikke dette opp, og tar tempen på om generasjonsskiftet uansett er naturlig.
– Det er ingenting i det korte bildet som tilsier et skattesjokk, men vi følger med og følger opp, sier Hauge.
Christian Ringnes
Øystein Stray Spetalen
