Da Enron gikk konkurs i desember 2001, ble det regnet som en historisk finansskandale. Kollapsen kan spores tilbake til regnskapsjuks, skjult gjeld, interessekonflikter og ren svindel. Blant annet ble det kjent at energihandelsfirmaet hadde gitt store lån til kundene, slik at disse kunne kjøpe rørledninger, energikontrakter og bredbåndskapasitet. De resulterende salgene ble umiddelbart bokført som inntekter, noe som bidro til en tilsynelatende skyhøy topplinjevekst. Kontantstrømmen endret seg imidlertid ikke, ettersom et kontantbeløp forsvant ut som lån og et like stort kontantbeløp kom inn som salg. Strategien innebar dessuten at Enron påtok seg risikoen for at kundene ikke ville klare å betjene sin gjeld – en risikoen som ofte var gedigen under dotcomboblen. I regnskapet ble dette reflektert av stadig større kundefordringer og skjulte utlånstap.

Onde tunger hevder at Nvidia nå gjør noe lignende, men i langt større skala. De påpeker at brikkeprodusenten nylig lovte gradvis å skyte inn opptul 100 milliarder dollar i OpenAI, som deretter kan bruke pengene til å kjøpe AI-infrastruktur fra Nvidia. Til gjengjeld mottar sistnevnte OpenAI-aksjer uten stemmerett.

Nvidia har også finansiert CoreWeave, som bruker Nvidia-halvledere i sine skybaserte lagringsløsninger – og som i mars fikk en kontrakt verdt 11,9 milliarder dollar med OpenAI. Som del av avtalen kjøpte sistnevnte CoreWeave-aksjer for 350 millioner dollar, penger som selvsagt kan brukes til å kjøpe Nvidia-brikker.

Så har du Oracle, som skal kjøpe Nvidia GB200-brikker for rundt 40 milliarder dollar. Disse skal brukes i et nytt datasenter, og Oracle har avtalt å leie databehandlingskapasitet til OpenAI i 15 år. Prosjektet finansieres med nesten 10 milliarder dollar i banklån, 5 milliarder fra investeringsfond, Oracles gjeldende kontantbeholdning og selvsagt inntekter fra leasingkontraktene med OpenAI. 

Stadig flere innser at dette er et korthus som raskt kan falle sammen, og Nvidia-kursen er allerede ned med 4 prosent fra rekorden mandag.