Den såkalte Buffett-indikatoren – som måler aksjemarkedets samlede verdi opp mot et lands økonomi – har nådd nye rekordnivåer. I USA ligger måltallet nå på hele 217 prosent, som betyr at børsen er mer enn dobbelt så høy som landets bruttonasjonalprodukt (BNP).
Buffett-indikatoren fikk sitt navn etter at Warren Buffett i et intervju med Fortune i 2001 omtalte den som «det beste enkeltmålet for hvor prisingen i markedet står til enhver tid».
– Det er en klar reality check, sier Roger Berntsen, Nordnet-analytiker og Warren Buffett-entusiast.
Indikatoren ligger langt over nivåene som ble observert både under dotcom-boblen og finanskrisen. Likevel mener Berntsen at dagens situasjon ikke kan sammenlignes direkte med tidligere epoker.
– Alt alltid i aksjer
– Amerikanske selskaper har blitt globale kjemper. Nå kommer rundt 50 prosent av inntektene fra utenfor USA. Mange av de største har også tatt betydelige markedsandeler, noe som igjen betyr at en håndfull selskaper utgjør en stadig større del av totalen. Det peker mot en økende konsentrasjonsrisiko, sier Berntsen.
Han trekker fram at utviklingen har skapt et større gap mellom de virkelig store og resten av børsen – og at det er en nøkkel til å forstå hvorfor Buffett-indikatoren når slike ekstreme nivåer.
Samtidig har Warren Buffetts eget investeringsimperium, Berkshire Hathaway, endret strategi de siste tiårene. Selskapet sitter nå på mer kontanter enn noen gang tidligere.
– I bunn og grunn handler det om kapitalallokering. Hovedregelen er at alt alltid skal være i aksjer, dersom det er mulig, sier Berntsen.
Venter på nedturen
Men da Berkshire vokste seg til et av verdens største selskaper, ble det vanskeligere å slå markedet. Da kom Buffett-kompanjong Charlie Munger inn med et nytt perspektiv.
– Han snudde problemstillingen på hodet. Når du blir så stor, kan du i stedet ta rollen som en utlåner – en «lender of last resort». Når økonomien virkelig sliter og selskaper desperat trenger kapital, da er Berkshire posisjonert til å stille opp. Og med en så stor kontantbeholdning kan de diktere betingelser som gjør at de outperformer markedet voldsomt i nedgangsperioder, forklarer Berntsen.
Ifølge Nordnet-analytikeren er dette hele poenget med Buffetts strategi: å ofre litt avkastning i gode tider for å være best posisjonert når krakket kommer.
– Man vet at det vil komme et krakk før eller siden. Det er «the name of the game». Når Berkshire holder store kontantreserver, gir de riktignok fra seg noe avkastning i oppgangstider. Men det tar de igjen, og mer til, når nedturene kommer.
– Morgendagens Kongsberg
Selv om Berntsen bruker mye tid på å tolke Buffetts tankesett, lar han det ikke styre egne investeringer fullt ut.
– Jeg gjør egentlig ikke noe spesielt i min egen portefølje. Min største investering er i det nederlandske teknologiselskapet ASML. Deretter har jeg en samlet posisjon i Palo Alto og Crowdstrike, som begge er ledende innen cybersikkerhet.
– Hvis du tenker på Kongsberg Gruppen i norsk sammenheng, så er dette for meg fremtiden – cybersecurity er morgendagens viktigste forsvar. Og Palo Alto og Crowdstrike er de to største aktørene globalt. Det er en investering jeg forventer å holde i et evighetsperspektiv. Det skal veldig mye til for at de forsvinner ut av porteføljen min.
Roger Berntsen