Krever skatt for verdens rikeste

Giganter henter billig, grønn kraft i Norge mens verdiene forsvinner ut. – Som å gi bort oljen vår til Exxon, sier Robert Næss som etterlyser skattlegging.

PublisertPubl. 1. okt. 2025 21:00 | OppdatertOppd. 1. okt. 2025 21:11
Article lead
HÅPER PÅ SKATT: Forvalter i Nordea Robert Næss mener datasentre bør skattelegges. Iván Kverme

AI-kappløpet har ført til en eksplosjon i utbygging av datasentre – også i Norge. 

Et datasenter er et fysisk anlegg med servere som lagrer, behandler og distribuerer store mengder data. Med stor tilgang på ren kraft, kaldt klima, og flere «øde» områder er Norge særlig godt egnet til utbygging av datasentre. Både Solberg og Støre-regjeringen lanserte egne strategier for datasentre.

Det har båret frukter: I skrivende stund er 74 datasentre registrert i Norge.

Men Ola Nordmann får ikke nødvendigvis ta del i verdiskapingen.  

Tirsdag skriver E24 at minst 26 av datasentrene i Norge er eid av utenlandske selskap, av de 49 som er navngitt overfor offentligheten. Finansavisens gjennomgang viser det samme – og at det særlig er de store sentrene som har internasjonale eiere. 

Gir bort arvesølvet

Utfordringen for Norge er at det i hovedsak kun er datasentre som legges hit. Det er ingen selvfølge at de som utvikler tjenestene følger med. Store deler av kapasiteten selges dessuten til utlandet, og de store teknologiselskapene organiserer seg gjerne via lavskatteland som Irland. Resultatet er at overskuddene i liten grad skattlegges i Norge.

Et av datasentrene som har fått mye medieoppmerksomhet er det som Aker, Microsoft og Nscale skal bygge i Narvik. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway og giganten OpenAI er lansert som kunde.

Ikke alle er like begeistret.

– Da vi bygde ut oljen lot vi utlendingene overta, men vi sikret oss høye skatter. I dette tilfellet ser det ut som vi gir vekk vårt komparative fortrinn gratis. Det er som å gi vekk alle oljereservene våre til Exxon. Det er dumt!, fastslår, Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.

Han mener Norge skal satse på datasentre, men med en modell som sikrer betaling til felleskapet.

– Dette kan gjøres via skatt på datasentre eller aller helst en egen elavgift. Akkurat nå gir vi fordelen til de aller rikeste i verden og risikerer at folk flest får en høyere strømregning, sier Næss.

Han får støtte av analytiker Fabian Rønningen i det anerkjente konsulenthuset Rystad Energy.

– Strøm er et knapphetsgode, kanskje spesielt i Norge som bygger veldig lite ny kraft sammenlignede med våre naboland. Effekten vil jo være klar på sterk økning i forbruk og lav produksjonsvekst, det vil bli høyere priser over tid, gitt at alle andre faktorer ikke endrer seg. I et scenario hvor Norge ikke øker kraftproduksjonen i takt med økende etterspørsel, hvor nå datasentre er en helt sentral driver for økt etterspørsel, så vil naturligvis prisene gå opp over tid, sier Rønningen.

STORSATSING: Norge har en villet politikk for datasentre. Her står minister for digitalisering Karianne Tung sammen med Nvidia-sjef Jensen Huang, Kronprins Haakon og tidligere næringsminister Jan Christian Vestre. NTB

Vil velge andre steder

Men er det én ting store internasjonale teknologiselskaper ikke liker, så er det skatt.

– Med egen elavgift eller skatt som ikke andre land har, så kommer ikke selskapene hit. Så kan man diskutere om det er verdt det eller ikke. Norge ønsker datasentre i Norge, både på grunn av kompetansen det drar med seg, validering av Norge som industrinasjon, og fordi man ønsker datasenterkapasitet i Norge, sier Torgeir Waterhouse, som er partner i rådgivningsselskapet Otte og har jobbet med IT-politikk i 25 år.

– Det som ofte hoppes over, er verdiskapingen som skjer i forlengelsen. Flere aktører ønsker å ha data i sitt eget land. Da bygger man datasentre her. Det er som med all annen næringsvirksomhet. De som driver næring legger igjen penger og betaler skatt.

– Jeg er mer bekymret for at vi har for lite energiproduksjon, med tanke på at alt skal elektrifiseres. Uavhengig av Næss sitt poeng så må vi få opp energiproduksjonen.

– Ville selskapene valgt andre steder?

– Det er et pengespørsmål. Om logikken er at de blir værende uansett hvordan vi skatter dem, så er det snakk om til et visst nivå. 

GOD PÅ TEKNOLOGI: Torgeir Waterhouse i konsulentselskapet Otte. Eivind Yggeseth

Ola Nordmenn sitter ikke igjen helt tomhendte, poengterer Waterhouse.

– Strømselskapene tjener penger, og da tjener samfunnet penger via kommunene. Strømmen blir ikke gitt bort gratis. Man må se hele bildet.

At de som bruker datakraften fra sentrene er registrert i land som er kjent for lave skatter, mener han er norske myndigheters ansvar.

– Dette er internasjonal skattelovgivning, som Norge har vært med å vedta og som norske selskaper bruker til sin fordel. Det er problematiske sider, men det er fascinerende å høre norske aktører og investorer klage over at andre aktører bruker skatteregelverket slik det er utformet, som at de ikke gjør det selv. 

– Om man skal klage, så må man klage på at myndighetene ikke har ryddet opp. Det er lett å sitte i Norge og si at Meta, Google, Microsoft og Apple er slemme. Det ville overraske meg stort om ikke Adevinta f.eks gjør det samme. Man må skille mellom å forstå hvorfor de gjør det, men også stille spørsmål om ordningene burde være sånn, sier Waterhouse.