– Putins mål er å kontrollere Ukraina. Det kan vi ikke endre. Men vi kan endre regnestykekt. Hvis prisen for å nå målet blir for høy, kan regnestykket endre seg, sier Jens Stoltenberg (Ap), og legger til: 

– Det er grunnen til at det er så ekstremt viktig at vi er troverdige når det gjelder betydelig og langsiktig militær støtte til Ukraina. 

Finansministeren er aktuell med bok – titulert På min vakt – om tiden i Nato. Han var generalsekretær fra 2014 til 2024. En av de største prøvelsene var den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. 

Krigen pågår fortsatt. 

Fra økonomisk hold begynner Putins regnestykke allerede å utfordres: I juni sa Russlands egen økonomiminister, Maxim Reshetnikov, at landet var nær en resesjon.

Russland estimerer en BNP-vekst på rundt én prosent i 2025, ned fra over 4 prosent i 2024. 

Samtidig vokser Russlands gjeldsunderskudd – allerede i første halvår tilsvarte underskuddet 1,7 prosent av BNP – målet for hele året. Norske rentesatser blekner også i forhold. I skrivende stund ligger den russiske satsen på 17 prosent, ned fra toppen på 21 i 2024, etter vedvarende høy inflasjon. 

Det kan bety slutten på krigen, mener president Donald Trump i USA. 

«Putin og Russia er i STORT økonomisk trøbbel,» skrev han på Truth Social forrige uke. 

– Betaler en svært høy pris

Stoltenberg er ikke like sikker. 

– Hvor lenge kan Russland opprettholde krigsøkonomien, og hva betyr det for krigen? 

– Jeg tror ingen med sikkerhet kan si hvor lenge Russland er i stand til å føre denne krigen. Det vi vet, er at de fullstendig har undervurdert styrken og motstandskraften til det ukrainske folket. 

– Da president Putin invaderte Ukraina, forventet han å ta kontroll i løpet av noen uker. Putin mislyktes totalt. Krigen har nå pågått i snart fire år, og Ukraina har klart å frigjøre omtrent halvparten av territoriet som Russland okkuperte i begynnelsen. 

Men han understreker at Russland betaler «en svært høy pris.» 

– Realiteten er at Russland betaler med hundretusener av drepte soldater, en økonomi under hardt press og høy inflasjon. Og sanksjoner som har begynt å virke. 

– Autoritære regimer som Russland har en tendens til å fremstå svært stabile, helt til de plutselig ikke er det lenger. Når det skjer, vet ingen. Men jo mer vi støtter Ukraina, desto mer sannsynlig blir det at Russland innser at de ikke når målene sine på slagmarken, og gir opp.

Åpner for sanksjoner

Trump har vaklet i støtten til Ukraina, men tror nå Ukraina kan vinne tilbake alt land. Han har også sagt han er klar for å innføre flere sanksjoner mot Russland, dersom Nato er det. 

– Bør Nato innføre flere sanksjoner mot Russland? 

– Jeg mener vi bør være åpne for flere sanksjoner. Vi følger i stor grad det EU og USA beslutter. Og det gjøres en løpende vurdering av om det er mulig å innføre nye sanksjoner. Så jeg mener vi bør være åpne, og i dialog med EU om også nye sanksjoner.