Striden går tilbake til 2013, da hotellmilliardær Petter Stordalen kjøpte holdingselskapet Oslo Properties – senere omdøpt til Strawberry Fields. Med på kjøpet fulgte 3 milliarder kroner i innbetalt kapital, en fordring på 400 millioner og et fremførbart underskudd på 50 millioner.
Med aksjene overtok han også selskapets skatteposisjoner – noe staten senere har protestert mot.
Saken var første gang oppe i Oslo tingrett våren 2024. Da sto rundt 800 millioner kroner i skattefrie utbetalinger på spill. Retten mente nesten hele kapitalen måtte settes til side, men lot Stordalen beholde 184 millioner kroner som reell innskutt kapital. Skatteregningen landet på nær 180 millioner – lavere enn statens opprinnelige krav, men langt fra det resultatet Stordalen ønsket.
I mellomtiden har Stordalen fortsatt å hente ut penger skattefritt. Når saken nå skal opp i Borgarting lagmannsrett, er de skattefrie uttakene kommet opp i 1,3 milliarder kroner. Ifølge Regjeringsadvokaten har Stordalen allerede spart over 400 millioner i utbytteskatt.
Hvis Stordalen vinner frem, og loven ikke endres, betyr det at han i årene som kommer kan ta ut ytterligere 1,7 milliarder kroner i utbytte uten beskatning. Vinner staten frem, må han punge ut hundrevis av millioner skatt.
Uenige om motiver
Kjernen i saken er spørsmålet om selskapskjøpet i 2013 var forretningsmessig motivert, slik Stordalen mener, eller i hovedsak drevet av et ønske om å unngå utbytteskatt, slik staten mener.
I sluttinnlegget, ført i pennen av Wikborg Rein-partner Kaare Shetelig, fastholdes det at kjøpet av Oslo Properties var kommersielt begrunnet. Hovedmotivet skal ha vært en såkalt rentearbitrasje, der Stordalen kunne tjene på rentedifferansen mellom en fastrente han overtok og markedsrenten på lånefinansieringen. Den forventede gevinsten ble anslått til over 10 millioner kroner fordelt på to år.
Shetelig avviser at transaksjonen kan gjennomskjæres skattemessig, og mener tingretten har brukt den ulovfestede gjennomskjæringsregelen feil. Regelen gir skattemyndighetene adgang til å se bort fra en transaksjon hvis den hovedsakelig er gjort for å spare skatt, og det strider mot hensikten med skattereglene.
Ifølge Shetelig er det Stordalens motiv på kjøpstidspunktet som er avgjørende – ikke hva som har skjedd i ettertid.
«Tingretten ser ut til å ha lagt vekt på faktisk utvikling etter at avtalen ble inngått. Dette mener Stordalen er en feil,» heter det i sluttinnlegget.
Tilbakebetalingene fra selskapet må ifølge Stordalen regnes som skattefrie, ettersom midlene ble skutt inn med allerede beskattede penger. Skatteposisjonen følger aksjen og ikke aksjonæren, ifølge Stordalen. Dette skal være i tråd med det såkalte aksje-for-aksje-prinsippet.
«Lovgiver kunne ha utformet regelen på en annen måte, men det har lovgiver foreløpig ikke valgt å gjøre,» skriver Stordalens advokat.
Han viser til at også Skatteutvalget (Torvik-utvalget) har pekt på at dagens regler åpner for tilpasninger som gjør det mulig for personlige aksjonærer å unngå utbytteskatt ved utdelinger. Utvalget foreslo i 2022 å stramme inn ved å knytte skattefriheten til aksjonærens inngangsverdi. Utdelinger som overstiger denne verdien, skulle da skattlegges som utbytte. Men en slik regel er ennå ikke vedtatt.
Kan spare over 1 mrd.
Staten mener på sin side at hele transaksjonen var skattemessig motivert.
«Den helt dominerende virkningen av kjøpet var at Stordalen fikk mulighet til å ta ut skattefrie utbytter på opptil 3 milliarder fra Strawberry Fields AS gjennom tilbakebetaling av innbetalt kapital,» heter det i regjeringsadvokatens sluttinnlegg, ført i pennen av advokat Nils Sture Nilsson.
På kjøpstidspunktet var skattesatsen på utbytte 28 prosent, noe som tilsvarer en potensiell skattebesparelse på 840 millioner kroner. Etter flere økninger er satsen i dag 37,84 prosent, og dersom Stordalen får medhold, kan den samlede skattebesparelsen overstige én milliard kroner.
Staten fester heller ingen lit til forklaringen om at motivet var rentearbitrasje. Fortjenestemuligheten beskrives som «beskjeden» sammenlignet med den skattemessige fordelen. Etter statens syn er vilkårene for gjennomskjæring derfor oppfylt.
Vil avskjære underskudd
Saken gjelder også et fremførbart underskudd på 50 millioner kroner som lå i selskapet da Stordalen overtok. Staten mener underskuddet skal avskjæres, og påstår at motivet var å spare skatt.
Stordalen avviser dette.
Hverken Kaare Shetelig eller Nils Sture Nilsson ønsker å kommentere saken utover sluttinnleggene før saken starter i lagmannsretten tirsdag.
Ankeforhandlingen starter tirsdag i neste uke, og Borgarting lagmannsrett har satt av syv dager til å behandle saken.
Petter Stordalen
Kaare Andreas Shetelig
Nils Sture Nilsson
