– Er AI det største siden den industrielle revolusjonen, eller en gigantisk boble på vei til å sprekke?

– Vi ser alle varsellampene, men det er kostbart som forvalter å ikke være med på kort sikt.

– Vi har varsellamper ikke minst når du ser selskapene klø hverandre på ryggen ved å investere i hverandres AI-prosjekter, sier allokeringssjef Olav Chen i Storebrand i Finansavisens podcast FA Makro.

Hør podcasten her:

– Ikke blitt mer effektiv

Chen understreker at selskaper som Nvidia leverer inntjening.

– Utfordringen er om inntjeningen fremover vil ha samme vekstrate. I mange tilfeller ser du heller en S-kurve enn en eksponensiell kurve som fortsetter.

Det er heller ikke gitt at brukerne av AI-teknologien får de gevinstene som er forespeilet:

– Jeg tviler litt på de makroøkonomiske gevinstene. Jeg bruker Grok, Musks AI-agent. Det eneste den har gjort er å erstatte Google. Den har foreløpig ikke gjort meg så effektiv som de store investeringene skulle tilsi.

Også ellers er det mye «hype»:

– Man får dårlig smak i munnen av alle som prøver å lure inn AI i sin salgspitch. Det er «same shit, different wrapping» i mange tilfeller, mener han.

– Hinsides prising

– Når kommer avkastningen?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Hvor lenge kan man vente, gitt at prisingen er så hinsides?

For å håndtere usikkerheten rundt prisingen av AI-selskapene, utvikler nå Chen og hans kolleger et eget «alarmsett» for å fange opp et mulig omslag.

– Vi danser så lenge musikken spiller. Det må en katalysator til før vi får en korreksjon, tror han.

– Vi tror ikke vi er så smarte at vi kan «second guess» analytikerne som følger dette nøye, men vi skal lage et alarmsett, hvis vi ser bredden av ledende AI-selskaper korrigerer, om narrativet sprekker eller ikke.

– Hva skjer når prisingen snur?

– Da er det om å gjøre å være blant de første, og i hvert fall ikke blant de siste. Alle har pratet om dette, men alle må være med for å unngå for lav avkastning i porteføljene.

Kan gi massive rentekutt

Ved en kraftig korreksjon eller en boblesprekk, vil amerikanske husholdning brått bli (og føle seg) fattigere. En sannsynlig respons vil da være omfattende rentekutt fra Fed, tror Chen.

Her er det imidlertid en mulig oppside, sammenlignet med andre bråbremser for amerikansk økonomi:

– AI-investeringene skaper ikke så mange jobber. Det negative er at det ikke har løftet arbeidsmarkedet, men det betyr også at hvis AI-boblen sprekker, så vil ikke det ha så stor «impact» på arbeidsmarkedet heller.

– Høy konsentrasjonsrisiko

Også uavhengig av de omfattende AI-investeringene, har norsk sparing stor USA-eksponering. Vanlige globale indeksfond, som en rekke norske småsparere sparer i, har gjerne 60-70 prosent USA-andel.

– Hvorfor skal norske småsparere, og du som allokeringssjef, ha så stor eksponering i USA, et land som fører en politikk som de fleste vel misliker, og hvor det er økonomisk usikkerhet knyttet til blant annet statsgjeld og en potensiell AI-boble?

– De fleste forvaltere har en indeks å forholde seg til, og jeg har ikke fanget opp en diskusjon om konsentrasjonsrisikoen ennå, sier Chen.

– Jeg har flagget dette siden jeg satt i Sverdrup-utvalget om Oljefondet, hvor fokuset var på Kina. Men egentlig er konsentrasjonsrisikoen i USA, og etter Sverdrup-utvalget er konsentrasjonen blitt enda høyere, understreker Chen.

– Fra et rent diversifiseringsståsted er det noe man burde ta opp. Men dette er treg materie, og inntoget av indeksfond har bidratt. De har gjort det så bra, så hvorfor ikke bare følge indeksen, som er market cap og egentlig fordummende. Det har økt risikoen ganske kraftig.