I april, med president Donald Trumps «Liberation Day», ble utsiktene for global økonomi brått mye dårligere. IMF presenterte svakere økonomiske prognoser, og varslet et betydelig potensial for ytterligere nedjusteringer.

Tirsdag konstaterer sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i IMF at det slett ikke har gått så ille.

«Den gode nyheten er at vekstnedjusteringene er i den moderate enden av skalaen», skriver han i forbindelse med publiseringen av IMFs nye World Economic Outlook-rapport.

Mange avtaler

Årsakene til «moderate» utslag er klare, mener han. Ikke minst betyr det mye at USA har fremforhandlet handelsavtaler med en rekke land, og at det er en rekke unntak fra de generelle tollhevingene.

«De fleste land har avstått fra gjengjeldelsestoll, og har i stedet holdt handelssystemene åpne», slår Gourinchas fast.

Dessuten har privat sektor vist seg tilpasningsdyktig, ved å fremskynde import før tollen trådte i kraft og ved raskt å finne nye verdikjeder. 

«Resultatet er at økningen i tollen og effektene av dette har vært mindre enn ventet til nå», oppsummerer sjeføkonomen.

IMF venter nå 3,2 prosent global BNP-vekst i år og 3,1 prosent neste år. Samlet nedjusteringer over de to årene er 0,2 prosentpoeng fra IMFs prognoser i fjor høst.

– Faren ikke over

Men Gourinchas er samtidig klar på én ting: Faren er ikke over.

For det første er det langt fra klart at inngåtte handelsavtaler vil stå seg, og nye handelskonflikter kan blusse opp igjen. Dessuten tar det normalt tid før alle effekter av tilsvarende sjokk kommer til syne.

Videre ser det ut til at amerikanske importører så langt har tatt mye av merkostnaden på egen kappe, slik at prisene på det amerikanske markedet i liten grad er påvirket.

«Effektene kan fortsatt bli veltet over på amerikanske forbrukere, slik vi ser noen eksempler på, og handelen kan ha blitt endret permanent, noe som vil føre til globale effektivitetstap», advarer Gourinchas.

Immigrasjonspolitikk

Dessuten kommer tolløkningene ikke alene. USA har også innført strengere immigrasjonsregler, noe som utgjør et ytterligere tilbudssidesjokk. Til nå er utslagene blitt dempet av at etterspørselen etter arbeidskraft også faller. Dollarsvekkelsen i år har dempet konsekvensene for USA, og den markante AI-boomen i investeringer sikrer økt aktivitet, men bidrar samtidig ytterligere til prispresset fra de negative tilbudssidesjokkene.

Blant USAs motparter dempes utslagene av mottiltak. Det gjelder Kina, som har latt valutakursen svekke seg og styrer mer av eksporten til øvrige Asia og til Europa. I Tyskland dempes nedturen av en langt mer ekspansiv finanspolitikk.

«Men til tross for flere dempende krefter, vil tollsjokket ytterligere dempe allerede svake vekstutsikter. Vi venter svakere vekst i andre halvår og bare en delvis gjeninnhenting i 2026 og inflasjonen blir vedvarende høyere enn i våre prognoser fra oktober i fjor», understreker IMFs sjeføkonom.

«Selv i USA er veksten svakere og inflasjonen høyere enn vi ventet i fjor, klare kjennetegn på et negativt tilbudssjokk».

IMFs prognoser viser sterkere økning i kjerneinflasjonen for varer i USA enn i de fleste andre land. Det er klare prisutslag fra økt toll på husholdningsvarer som hvite- og brunevarer, men så langt ikke på matvarer i USA. Det er også klare tegn til økte priser også på amerikanskproduserte varer, noe som viser at økt toll smitter over, mener IMF.

Fare: Statsgjeld

Til tross for fortsatt negative utsikter for global økonomi, mener IMF at finanspolitikken er for ekspansiv i en rekke land. Budsjettunderskuddene er generelt større enn før pandemien.

I flere land ligger det an til sterk vekst i statsgjelden, ikke minst i Brasil, Kina, Frankrike og USA.

«Den nåværende politikken i USA gjør at gjelden ikke stabiliserer seg, men vil øke fra 122 prosent av BNP i 2024 til 143 prosent i 2030, 15 prosentpoeng høyere enn vi anslo i april», skriver IMF i World Economic Outlook.

Samtidig er det slutt på at de store sentralbankene beveget seg i samme retning. Bank of Japan er i ferd med å heve sine renter, ESB er trolig ferdig med sine kutt, mens Fed har varslet nye kutt både i år og neste år.