Se hele listen over Norges 300 rikeste arvinger her

– Jeg kommer ikke til å gå i min fars fotspor, sier Isabelle Grønneberg Ringnes (37) til Kapital.

Ingen familier er like. Det gjelder naturligvis også de som rår over store verdier. Og med tiden har det blitt lettere og mer vanlig å finne løsninger for generasjonsskifter som passer best for den enkelte. Eldstemann i søskenflokken må ikke lenger etterfølge far eller mor som leder i familiebedriften.

Hun som står bak sitatet du leste innledningsvis er eldste datter av eiendomskonge og kunstsamler Christian Ringnes (71). Sammen med sine to yngre søsken, Annette (35) og Christian Ringnes jr. (33), fikk de i september overført 1,2 millioner aksjer i morselskapet Victoria Eiendom, tilsammen verdt 2,88 milliarder kroner, til hver sine respektive selskaper som del av et lenge planlagt generasjonsskifte i familien.

Når 37-åringen sier hun ikke skal følge sin fars vei, betyr det at hun ikke skal delta operasjonelt i farens eiendomsvirksomhet. Hun skal derimot følge opp livsverket hans tett fra eierhold og sitter allerede i styret i begge hovedselskapene. Og det trives gründeren og tobarnsmoren godt med.

– Jeg opplever styrearbeidet i Victoria Eiendom og Eiendomsspar som utrolig spennende og er superimponert over alle menneskene i systemet som jeg er blitt godt kjent med de siste tre årene.

– Din far har sagt at han ikke tror noen av hans barn kommer til å begynne med eiendom. Har han rett i det?

– Ja, han har rett i det, slik det ser ut nå. Jeg brenner for jobben jeg allerede har i dag, sier Isabelle, som har staket ut sin egen kurs og studert alt fra psykologi og økonomi til skuespill og trening.

I dag driver hun sitt eget selskap EXP. Det gir henne en variert, kreativ og utfordrende hverdag, og har gjort henne bemerket som entreprenør, foredragsholder, skribent og likestillings- og tech-entusiast.

– Jeg er medlem i flere styrer, formidler på fulltid og aktiv i mange sideprosjekter. Min lidenskap er formidling av teknologi og særlig AI - og jeg får bruk for dette innenfor stadig flere områder, forklarer hun.

Fremtiden til eiendomsimperiet som faren har bygget opp gjennom flere tiår, er hun ikke bekymret for. Det styres allerede av gode, kyndige hender. Og slik skal det sannsynligvis forbli.

– Jeg er svært glad for at selskapet ledes av en så dyktig person som Sigurd Stray. Min kjære far vil også henge der som syvende far i huset (les: styreleder) i veldig mange år fremover. Det er spennende å la seg inspirere og lære av ham underveis; både fag, hans analytiske tilnærming og lederskap, avslutter Grønneberg Ringnes, som i vår la samboerens etternavn til sitt eget.

Verdier for 672 milliarder

De tre Ringnes-barna er på Kapitals listen med 300 arvinger som banker og forvaltere drømmer om å få på sin kundeliste. Oversikten er et resultat av en kartlegging av landets største familiebedrifter. På vår årlige rangering av Norges 400 rikeste lar vi alltid pengene følge makten. Det vil si at dersom senior sitter på kontrollen gjennom A-aksjer, plasserer vi verdiene på ham eller henne. Følgelig domineres 400-listen av godt voksne mennesker. Unge voksne forekommer nesten ikke. Unntaket er noen få idrettsproffer.

I denne artikkelen har vi gjort stikk motsatt. Vi har funnet frem til hvem som faktisk eier aksjene. Og gjennomgangen har gitt oss følgende resultat: Landets 300 rikeste arvinger har en samlet formue på hele 672 milliarder kroner. Det høye skattetrykket i Norge har resultert i at endel av de aller mest formuende formelt sett har gitt bort store verdier til barna i form av forskudd på arv.

Helt spesifikt har motivasjonen i mange tilfeller vært drevet av frykt for innføring av arveavgift. Og det er lenge siden denne risikoen har gjort seg mer gjeldende enn i høst, hvor Støre-regjeringen må støtte seg på partier langt til venstre på skalaen for å få statsbudsjettet i havn. Mer om dette senere.

Selv om mange generasjonsskifter i enkelte faser handler mer om å knipe inn på skatter og avgifter enn å finne de aller beste løsningene for familiene, viser Kapitals oversikt like fullt frem en ny generasjon bedriftseiere som vil prege norsk næringsliv i fremtiden. De arver ikke bare økonomisk frihet, men også ansvar for verdiskapning, forventning om å bygge og videreføre arbeidsplasser og utvise samfunnsansvar.

Laksearving topper

Øverst på årets liste troner Gustav Magnar Witzøe (32) med 43 milliarder i formue. I fjor fortalte laksearvingen til Kapital hvordan faren, Salmar-gründer Gustav Witzøe, gav ham nesten hele eierskapet da han var bare 15 år. 

Beskjeden fikk han over et middagsbord med fiskekaker på Frøya. Den kom sammen med en kort orientering av en forretningsmessig vurdering som foreldrene hans hadde gjort. Etter å ha vokst opp med mange forventninger og antagelser knyttet til hans person, har 32-åringen for alvor begynt å føle på ansvaret som følger med eierskapet. Og han har bestemt seg for å tre inn i familiebedriften.

– Ja, jeg vil ha en rolle, men akkurat hvilken rolle får tiden vise.

På andreplass, med drøyt 25 milliarder kroner, finner vi sønnen til kolonialmajor Odd Reitan, 54-år gamle Ole Robert Reitan (54). Han er født og oppvokst i farens butikker og har i mange år ledet Reitan Retail, et handelshus som består av 3.600 utsalgssteder og 45.000 mennesker i syv land. Hans yngre bror Magnus (50) har også en ledende rolle i konsernet, men har overført mesteparten av sin andel til barna, golfproffen Kristoffer (27) og artisten Viktoria (25), som begge bor i Sveits.

Siste plass på «pallen» bekles av døtrene til Ferd-eier, Johan H. Andresen: Katharina Kvasnes Andresen (30) og Alexandra Andresen-Thompson (29). Begge fikk overført store verdier i ung alder og var blant verdens yngste milliardærer, hvilket gav dem en del oppmerksomhet også internasjonalt. I dag står begge oppført med verdier for 22,5 milliarder kroner. Storesøster Katharina har tatt en mer aktiv rolle, men begge sitter i styret i Ferd Holding.

Frykter arveavgift

Investor og milliardær Øystein Stray Spetalen har aldri uttrykt særlig tiltro til Støre-regjeringen. Denne høsten ser det ut til at han mer enn noen gang har fryktet at arveavgiften kommer tilbake når Arbeiderpartiet skal bli enige om et statsbudsjett med de nye samarbeidspartnere SV, Rødt, MDG og Sp. Og han er ikke alene. De to førstnevnte partier ligger langt ute på venstresiden og vil skatte de rike hardere. Trolig derfor har Spetalen nylig overført store verdier til sine to døtre Jenny (23) og Sophie Stray Spetalen (21). Først i form av eierskapet i Ferncliff, spydspissen i konsernet, deretter fikk de to døtrene overført eiendommer for mange millioner kroner. Dette var eiendommer som tidligere stod registrert på Øystein Stray Spetalen og kona Charlotte.

I begynnelsen av oktober stjal Jenny og kjæresten, OL-vinner i tikamp, Markus Rooth, overskriftene da de møtte pressen på Pareto-konferansen på Holmenkollen hotell i Oslo. En OL-gull-vinner og en styrtrik arving. En mer eksplosiv kombinasjon for oppmerksomhet skal man lete lenge etter. Og nå stod også Jenny Spetalen som fersk, formell eier av milliardverdier.

– Vi er helt i startfasen og prøver først og fremst å lære så mye som mulig. Vi er langt fra eksperter, men synes det er gøy å få innblikk i denne verdenen, sa hun til pressekorpset da hun i september debuterte på konferansen som samler eliten i norsk næringsliv.

Også kjæresten Rooth snuser på finans gjennom siviløkonom-studiet som han tar på deltid på Handelshøyskolen BI ved siden av idrettskarrieren som nå er satt på vent på grunn av en skade. Begge understreker at rådet fra Spetalen senior er å observere, stille spørsmål og finne svarene selv.

– Jo mer vi ser Øystein i aksjon, jo tydeligere blir det at aksjer også er toppidrett. Det krever tid, disiplin og innsats, sa Rooth.

En annen nykommer på årets arving-liste er Oda Ugland.  30-åringen er oldebarnet til grunnleggeren av Uglands Rederi, Johan Milmar Ugland.  Kapital får tak i henne på jobb i USA, men hun har ikke tid til å svare på spørsmål. Nylig overtok hun jobben som adm. direktør i holdingselskapet Knut Axel Ugland Holding.

– Det er selvsagt et stort ansvar, men det gjør jo at hverdagen sjelden ser lik ut. Det er veldig spennende og byr stadig på nye utfordringer, uttalte hun til lokalavisen Agderposten.  Sammen med far, Knut Axel Ugland og mor Tina Kirkaas Ugland, er lillebror Knut Alexander Ugland også med på laget.

– Det er veldig gøy å ha fått ansvaret med å forvalte familieselskapet sammen med broren min. Vi er ganske forskjellige, men det ser jeg bare på som positivt og jeg tror vi utfyller hverandre i det ansvaret vi overtar, sa hun til lokalavisen.

Mer bekymret

Hos Formue merker man at stortingsvalget har skapt uro og usikkerhet hos kundene som står i eller foran generasjonsskifter. Som leder for Wealth Planning i Formue er Alexander Heiberg og hans kolleger involvert som rådgivere for flere av de mektigste familiene.

– Ja, vi merker at mange kunder er blitt mer bekymret for at arveskatten skal komme tilbake. Dette kan både fremskynde og utsette generasjonsskifter. Mange tror nok på Arbeiderpartiet når de sier at de ikke vil ha arveskatt, men kun i den utstrekning at de ikke tror dette fremmes som forslag i statsbudsjettet, sier Heiberg og legger til:

– Men både vi og mange av kundene er usikre på hva som kan skje i forhandlinger frem mot jul, fordi det vil være viktig for Arbeiderpartiet å få flertall for et statsbudsjett, og da kan de være villige til å vurdere arveskatt likevel. Det er derfor en legitim frykt for at arveskatten kan komme over natten, gitt at det skjedde med flere regelendringer i forrige stortingsperiode med Arbeiderpartiet i regjering.

– Er det mange som har villet skynde seg med å overføre store verdier, og ikke en gang har våget å vente på høstens statsbudsjett?

– Vi har økt pågang med kunder som ønsker å komme i gang med generasjonsskiftet. Vi har allerede hjulpet mange av kundene med å etablere flere aksjeklasser, A- og B-aksjer, i sitt investeringsselskap, slik at de enkelt kan overføre verdier til barna samtidig som de fortsatt kan beholde mye av kontrollen. Flere av kundene velger å overføre disse B-aksjene til barna nå. Andre som fortsatt ikke har etablert aksjeklasser gjør dette nå, med tanke på å overføre verdier i nær fremtid. Vi har også kunder som nå gir barna ordinære aksjer, det vil si at de overfører verdier og kontrollen, sier Heiberg.

– Ikke rug på A-aksjen

Det siste var tilfellet da innlandets største eiendomsmilliardær, Terje Haugan (77), ga fra seg kontrollen over Haugans Hus og jobben som adm. direktør i Utstillingsplassen Eiendom til datteren, Monica Amanda Haugan (55). Det har han aldri angret på. Hans råd til formuende foreldre lyder:

– Ikke sitt og rug på A-aksjen. Jeg har noen kompiser som tviholder på makten. Det synes jeg ikke er bra. Jeg overførte alle aksjene til Monica. Når man først gir fra seg ansvaret til neste generasjon, må man gi det fulle og hele ansvaret. Hvis du tviholder på A-aksjen gir du jo ikke arvingen tillit. Du viser at du ikke stoler på vedkommende, uttalte Terje Haugan til Kapital i vår.

Ifølge Monica Haugan er hun ikke oppvokst med tanken om at hun skulle overta.

– Da jeg var i førtiårene reflekterte jeg over at jeg jobbet mye og at det hadde vært gøy å legge innsatsen i et selskap som jeg har eierinteresser i.

Det har hun ikke angret på. Hun er likevel glad hun hadde andre jobber først og fikk høstet erfaringer.

– Jeg tror den største utfordringen er å overta basert på familierelasjonen – og ikke meritter. Det er krevende å vise at man kan fylle rollen, sa hun til Kapital.

The Great Wealth Transfer

Høyere takt på store generasjonsskifter har imidlertid en annen mer grunnleggende årsak. Mange av formuene i Norge ble skapt på 1970-tallet da norsk økonomi skjøt fart. Disse formuene skal nå styres av neste generasjon. For mange er det første gang de skal gjøre et generasjonsskifte med så store verdier.

– Prognosene før valget og valgresultatet har nok fremskyndet mange generasjonsskifter. Samtidig må man ikke glemme at hovedgrunnen til The Great Wealth Transfer skyldes at dagens eiere nærmer seg pensjonsalderen og derfor ønsker å gi stafettpinnen til neste generasjon. For hvert år blir også neste generasjon eldre, og vi ser at mange av disse er nå selv i 50-60 årene, sier Alexander Heiberg i Formue.

– Hvilke erfaringer har dere med disse prosessene? Og hva er de vanskeligste passeringspunktene?

– Vi er tydelig i en tid hvor det er mange familier som skal overføre verdier. Det er større interesse og oppmerksomhet om hvordan gjøre et godt generasjonsskifte, som også omfatter å forberede neste generasjon for sine roller. Om familien fortsatt skal eie bedriften, eller om det er tid for helt eller delvis salg. Og hva det måtte bety for neste fase i familiens eierskap, sier Formue-toppen som opplever stor interesse rundt rådgivningen om dette til kunder. Ikke minst når Formue inviterer til seminarer på temaet. De har også rekordstor påmelding til utdanningsprogrammet for neste generasjon eiere, Formue Responsible Ownership Program.

Men de er ikke de eneste som tilbyr slike tjenester. DNBs private banking har utviklingsprogrammer for fremtidige eiere kalt Next Generation. Oslo Family Office tilbyr også eksperthjelp og veiledning på ulike stadier for familier som skal gjennom generasjonsskifter.

Debatten om å flytte til Sveits har imidlertid dabbet av i mange velstående familier, ifølge Formue.

– På grunn av de nye exit-reglene har våre advokater mindre pågang nå enn tidligere, fra kunder som ønsker å flytte til utlandet av skattemessige årsaker. De som allerede har store formuer, er med dagens regler «fanget» i Norge. Særlig regelen om at 70 prosent av utbytte skal gå til nedbetaling av exitskatt, hindrer mange fra å flytte, sier Heiberg og legger til:

– Men i motsatt ende, og kanskje vel så bekymringsfullt, ser vi stadig større interesse for utflytting hos gründere i oppstartsfasen. Disse tror på stor verdiøkning i sine selskaper om ikke altfor lenge, og vil gjerne flytte ut før økningen kommer til syne og de ved utflytting vil treffes av exit-skatten.

Feiler som investorer

Mange generasjonsskifter får som konsekvens at familier, helt eller delvis, selger sine bedrifter. Basert på salgssummen begynner endel med investeringsvirksomhet, enten som hoved- eller bigeshäft. Ifølge en rapport fra Finans Norge, kalt «Finansnæringens betydning for kapitaltilgang i næringslivet», identifiserte man hele 125 family offices i Norge i 2024. Disse hadde en samlet verdijustert egenkapital på i underkant av 550 milliarder kroner. Noen gjør suksess, mens for andre blir det nye livet som investorer økonomisk fiasko og kostbar moro.

– Det er noe annet å drive en bedrift hvor man har kontroll på alle deler av virksomheten i en bransje man kjenner ut og inn, og å skulle opptre som investor i et stadig mer krevende finansmarked. Mange ser ut til å glemme alt de har lært om å lage en god strategi og holde seg til denne. I stedet investerer man litt etter innfallsmetoden. Dette har kostet mange familier mye penger, sier Alexander Heiberg i Formue.

I endel tilfeller ivrer arvinger med økonomiutdannelse etter å få familiens pengene til å yngle, i stedet kan det ofte gå skeis.

– I dette bildet ser vi også flere eksempler på at neste generasjon ønsker å ta en rolle i forvaltning av familiens finansielle formuesverdier. De ønsker å lære og få erfaring. Samtidig som det ikke alltid finnes noen som kan veilede dem i dette nye landskapet. Det kan være utfordrende.