I slutten av september lå prisen på ett fat nordsjøolje på rett over 70,0 dollar fatet, men på kun få uker har prisen svekket seg til 62,4 dollar fatet.

Spesielt fra torsdag forrige uke har oljeprisen svekket seg samtidig som USA og Kina tilsynelatende har blåst liv i handelskrigen igjen, med steile fronter mellom partene.

Ifølge olje- og tankanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities kommer utspillene fra USA og Kina på et ubeleilig tidspunkt, med et marked som allerede frykter for overskudd av olje i tiden fremover.

– Opec har gjennom sine produksjonsøkninger vært med på å skape et negativt narrativ for oljeprisen, og det bidrar til at markedet er veldig sårbart for dårlige nyheter, sier han.

Samtidig har Det internasjonale energibyrået (IEA) i lengre tid spådd et overskudd av olje i markedet, og gjentok budskapet i sin månedlige rapport tirsdag.

IEA anslår at etterspørselen etter olje fra Opec vil ligge på 25,4 millioner fat pr. dag i 2026. Det står i kontrast til dagens produksjonsnivå fra oljekartellet på rundt 29,1 millioner fat pr. dag, ifølge IEA.

– Det har vært IEAs case en stund, og når markedet tar det for gitt at overproduksjon er en utfordring, vil alt som kan påvirke etterspørselssiden bli tolket negativt, sier han.

Kan falle mer

Det har også vært utvikling i krigen i Gaza, og selv om utsiktene for våpenhvile og fred har lite å si direkte for oljemarkedet, bidrar det ifølge Hammer til å dempe den geopolitiske usikkerheten og dermed risikopåslaget i oljemarkedet.

– Marginaleffekten er dempet risikopåslag, og dette forsterkes av at Trump er tydelig i sin henvendelse til Iran om at USA egentlig ikke ønsker å sanksjonere landet, og med det rekker ut en slags forsonende hånd. Det bidrar også til å senke risikopåslaget.

– Det er også en oppfatning i markedet at Trump ønsker lavere oljepriser, og at det er et press fra Trump som ligger bak vurderingene Opec har gjort om å øke oljeproduksjonen, sier han.

– Er det rom for at oljeprisene kan falle ytterligere?

– Ja, men vi må huske på at vi er i det som sesongmessig er en svak periode i oljemarkedet. Tankmarkedet koker godt, og vi ser at det er en del mer olje på skip som er på vei til konsumentmarkedene. Oljemarkedet er sårbart nå på kortsiktige fundamentale forhold, sammen muligheter for handelskrig, og fredsutviklingen i Midtøsten som normalt sett vil presse prisene nedover, sier han.

Uenig med IEA

Han mener likevel at IEA maler et bilde av markedssituasjonen som foreløpig ikke stemmer med virkeligheten.

– Det er viktig å få med seg at det så langt i år er veldig lite som tyder på at vi er på vei inn i en slik situasjon som IEA beskriver. Det er nesten ingen økning i kommersielle oljelagre i år, og vi har en invertert forward-kurve i oljemarkedet. Det er stikk motsatt av hva man normalt ser i en overskuddssituasjon, sier han.

Trump har hatt for vane å gå hardt ut i forhandlinger for å teste smertegrensene, og flere har spekulert i at utspillene fra USA og Kina er taktiske for å eventuelt posisjonere seg.

– Det som kanskje uroer markedet, er at Kina viser en ganske steil front, i motsetning til India og andre land som har vært mer tydelige på at de ønsker forhandlinger. Det øker risikoen for en mer fastlåst situasjon, som igjen kan være negativt for oljemarkedet, sier Hammer.

Positivt for tank

Forrige uke varslet Kina havneavgifter rettet mot amerikanskeide skip, ikke ulikt det Trump tidligere har varslet for kinesiske skip.

– Hvordan påvirker dette tankmarkedet?

– Tankmarkedet ser for tiden ekstremt bra ut med økende fraktvolumer og lengre seilingsdistanser. Man har også sett et visst skifte vekk fra sanksjonert olje, som også er positivt. Når man da får disse havneavgiftene i tillegg vil det bidra til en mindre effektiv utnyttelse av flåten siden ikke alle skip kan gå til alle havner lenger.

– Da må rederiene reposisjonere skip og finne nye fraktmønstre. Siden ikke alle detaljene er kjent vil markedet typisk være i forkant og det vil redusere flåteeffektiviteten og alt annet like bidra til å presse opp ratene, sier han.