Statsbudsjettets store tapere:– De har fått en blåmandag
«Dramatisk» og «blåmandag», sier skatteadvokat. DNB Carnegie og Pareto anslår at 15–16 prosent av aksjeverdiene kan bli barbert bort.


I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 har regjeringen foreslått å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk med kapasitet over 1,5 megawatt (MW).
Under dagens regime har vannkraftverk med kapasitet under 10 MW vært unntatt fra slik skatt. Forslaget skal sendes på høring, og endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2027.
Det ble ikke gitt noen detaljer om eventuelle tiltak for å sikre lønnsomheten for kraftverk bygget før en eventuell innføring av grunnrenteskatt.
– Dramatisk
– De skatteyterne som statsbudsjettet er mest dramatisk for er faktisk småkrafteiere. Det har vært bygget mange småkraftverk for å komme under grensen for grunnrenteskatt, men den grensen er nå betydelig lavere, sier skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein.
– Grunnrenteskatten for vannkraft får en stor utvidelse av virkeområdet som følge av at virkeområdet for nye småkraft senkes fra 10 MW til 1,5 MW. Det er dramatisk for de det gjelder.
– Småkraftverkene har fått en blåmandag, konkluderer Hauge.
På Oslo Børs er det en aksje som vil bli rammet av det nye skatteforslaget, nærmere bestemt Cloudberry Clean Energy. Onsdag ettermiddag var aksjen ned 6,7 prosent til 12,50 kroner.
– Politisk uro
DNB Carnegie-analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo skriver i en oppdatering at selv om grunnrenteskatten bør være nøytral for nye kraftverk, vil den redusere lønnsomheten for allerede bygde anlegg dersom det ikke innføres kompenserende tiltak.
«Småkraftverk som vil omfattes av den nye skatten, utgjør 35 prosent av vår DCF-baserte NAV på 12,9 kroner pr. aksje. I et scenario med foreslått grunnrenteskatt og uten overgangsordninger for eksisterende anlegg, estimerer vi en negativ effekt på 2,2 kroner pr. aksje, tilsvarende 16 prosent av dagens markedsverdi for Cloudberry», skriver hun.
Pareto Securities har følgende tittel i sin analyseoppdatering: «Politisk risiko for fornybar energi i Norge understrekes nok en gang».
«I et verstefallsscenario anslår vi en reduksjon i vår kjerne-NAV for Cloudberry på om lag 15 prosent, tilsvarende 2,2–2,5 kroner pr. aksje, gitt fravær av overgangsordninger og med høy grad av usikkerhet. Selv om vi tviler på at forslaget vil få politisk støtte, kan fortsatt politisk uro og usikkerhet i Norge dempe interessen for aksjen, særlig blant utenlandske investorer», skriver Bård Rosef og Helene Tingvold i en oppdatering.
Incentiv til lav ytelse
Finansdepartementet mener dagens grense på 10 MW bryter med nøytraliteten i grunnrenteskatten, og gir selskapene incentiv til å installere lavere ytelse i kraftverkene eller dele vannressurser mellom flere kraftverk, for å komme under grensen.
Departementet mener å vite at gjennomførte utbygginger klart viser at kraftverk nedjusteres til under nedre grense samtidig som anslag viser at det ligger en vesentlig del av det gjenværende vannkraftpotensialet i små og mellomstore kraftverk.
For bedre å legge til rette for bedre ressursutnyttelse vil regjeringen senke den nedre grense. Da grunnrenteskatt på vannkraftverk kom i 1997 ble den nedre grensen satt til 1,5 MW slik at 0,3 prosent av norsk vannkraftproduksjon ble fritatt for grunnrenteskatt. Dagens nedre grense på 10 MW medfører imidlertid at 12 terawattimer eller 9 prosent av norsk vannkraftproduksjon er fritatt for grunnrenteskatt, og at kraftverk av en helt annen størrelse fritas.
Departementet peker på at et kraftverk på 10 MW kan ha investeringskostnader i størrelsesorden 200 millioner kroner.
