Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Er det smart å sette penger på Donald Trumps industripolitikk? Toppsjefer bør være varsomme med å satse for mye på den amerikanske presidentens yndlingsprosjekter. De bør også vurdere hva som skjer dersom de faktisk satser, og Trump deretter forsvinner.
Det sier mye om hvor radikalt tidene har endret seg når Jamie Dimon nå stiller seg bak Donald Trumps intervensjonistiske «America First»-industripolitikk.
Toppsjefen i JPMorgan Chase er en av de mest fremtredende forkjemperne for amerikansk frimarkedskapitalisme. Nå har banken presentert en tiårig plan for å støtte amerikansk industri innen produksjon, forsvar, kvantedatabehandling og batterier.
JPMorgan har vært strategisk. Bankens direkte investeringer på opptil 10 milliarder dollar er små sett i forhold til de totale ressursene. Ti år er svært lang tid i amerikansk politikk, og banken har sikret seg mot risiko.
Trump har revet ned eller suspendert mange av Bidens programmer, særlig de som var direkte knyttet til kampen mot klimaendringer.
Noen selskaper vil stå ved investeringene de gjør for å tekkes presidenten.
Biden forsøkte å få kritiske industrier tilbake til USA gjennom handelstiltak, kapital- og teknologirestriksjoner, kombinert med nasjonale tilskudd, subsidier, skatteinsentiver og opplæringsprogrammer.
Trump har valgt en langt mer styringsorientert tilnærming, med direkte statlige inngrep som tollsatser brukt vilkårlig, og investeringer i private selskaper som Intel og MP Materials, en produsent av sjeldne jordarter.
Demokratene har et problem, og det handler ikke om Donald Trump. En større fare er det sosialistiske opprøret som vokser frem i partiet, med borgermesterkandidat Zohran Mamdani fra New York i spissen. Opprøret vil vokse så lenge partiets sentrum ikke stanser det.
Med sin Agenda 2010 opptrådte daværende forbundskansler Gerhard Schröder som en konsernsjef som hyrer de beste konsulentene for å gjennomføre harde saneringstiltak. Kontrasten til Friedrich Merz kunne knapt vært større. Tyskland må våge mer Gerhard Schröder.
«Svenske skattebetalere er ingen minibank,» uttalte bistandsminister Benjamin Dousa nylig. Utsagnet kom som følge av den økonomiske krisen FN befinner seg i etter at USA trakk tilbake sin støtte. Det er verdt å huske at disse pengene kommer fra sykepleiere, bussjåfører og alle andre som stiller vekkerklokken og går på jobb.
