Klokken 11.00 tirsdag møtte Henning Solberg i konkurssak i Follo og Nordre Østfold tingrett. Møtet som skulle vare i 30 minutter tok 2 timer og 30 minutter. Dommer Astrid Rikheim kom ikke med noen kjennelse under rettsmøtet, men trakk seg tilbake for i fred og ro å falle ned på sin vurdering i løpet av noen dager.

Men sent på ettermiddagen dukket det fra intet plutselig opp et nytt prosesskriv. Bak sto Henning Solberg. Han hadde gått hjem og forfattet et ekstra prosesskriv etter at retten var hevet.

Toppkarakter fra ChatGPT

Bortsett fra at Solberg hadde feilstavet navnet på Follo og Nordre Østfold tingrett fremsto prosesskrivet så profesjonelt skrevet at ingen jurist ville gjort det bedre. Selv da Finansavisen ba ChatGPT kontrollere ektheten av skrivet, var konklusjonen klar:

«Lite sannsynlig at den er skrevet av en generativ KI-modell», og «KI-verktøy skriver sjelden dokumenter med denne grad av realistiske metadata og prosessuelle detaljer uten menneskelig styring».

«Teksten har en klar argumentasjonslinje: faktisk hendelse → juridisk grunnlag → rettspraksis → konklusjon/påstand». Til slutt faller konklusjonen: «Alt tyder på at teksten er forfattet av et menneske med juridisk forståelse, mest sannsynlig den som står som prosessfullmektig for seg selv (Henning Solberg). Dokumentet bærer preg av reell prosessdokumentasjon og ikke KI-generert maltekst».

Hallusinerte dommer

I en del av prosesskrivet støtter Henning Solberg seg på rettspraksis fra Høyesterett. Han trekker særlig frem to konkrete høyesterettsdommer med saksnummer. Den første omtaler han som «Trygstad-dommen».

HALLUSINASJONER: Slik har Henning Solberg greiet ut om Høyesterettsdommer som ikke finnes. Faksimile: Prosesskriv fra Henning Solberg

Men det finnes ingen dom som omtales som «Trygstad-dommen», og navnet «Trygstad» finnes ikke engang i dommen Solberg har oppgitt på Høyesterettsdommen. Til overmål handler Høyesterettsdommen om hvorvidt norske domstoler har domsmyndighet mot norsk ansvarsassurandør etter kollisjon i utenlandsk farvann.

Den andre saken Solberg viser til finnes ikke hos Høyesterett, men hvis man skifter ut siste bokstav i saksnummeret fra «A» til «U» havner man på en beslutning fra ankeutvalget i Høyesterett der to menn ble dømt til fengsel for innførsel og oppbefaring av flere kilo amfetamin. Altså uten relevans til konkurssaken til Solberg.

Finansavisen har i felles henvendelser til Solberg og hans faste advokat, Hans Kristian Skarpholt, spurt om Skarpholt har hatt noe med prosesskrivet å gjøre. 

– Det er ikke jeg som har utarbeidet prosesskrivet du refererer til, svarer Skarpholt.

Vi har også spurt Solberg hvilke relevans de to angivelige høyesterettsdommene har for hans sak, og hvorvidt han har brukt kunstig intelligens i noen form for å skrive prosesskrivet.

Ingen av dem har besvart henvendelsene. I stedet har vi intervjuet advokat Eivind Arntsen, som står bak selskapet LawAI, som har utviklet en modell der alle svar som gis skal være korrekte. Han er ikke nådig mot prosesskrivet fra Henning Solberg.

– Lyver i annenhver setning

– Det er nærliggende å anta at man har brukt en standard generativ chat-bot. Hvis man stiller spørsmål av juridisk karakter vil den også svare juridisk. Noen ganger er det riktig. Andre ganger er det feil, og dette er veldig likt eksempler jeg bruker i kurs jeg holder i kunstig intelligens, sier Eivind Arntsen i LawAi.

GIR SLAKT: – Hvis du bruker ChatGPT som juridisk rådgiver er det som å ha en advokat som lyver i annenhver setning. Dette er hallusinasjoner, sier LawAi-gründer Eivind Arntsen. Foto: Sturlason AS Polyfoto

– Hvis du bruker ChatGPT som juridisk rådgiver er det som å ha en advokat som lyver i annenhver setning. Dette er hallusinasjoner, sier han.

– Hvorfor skjer det?

– Det er et resultat av hvordan modellene er bygget. De har enorme mengder data, og vet hvordan norske rettsprosesser fungerer, så den tipper hvis den ikke vet svaret.

– Men den konkluderer samtidig med at teksten er godt skrevet?

– AI-modeller er opptatt av god brukeropplevelse. De er på tilbudssiden, og er positiv innstilt til det meste. Den vil gi gode grunner til at dette er fint og flott, så da får du slike formuleringer. De er sjelden kritiske.

Han forteller at LawAi har utviklet en løsning som løser problemet, dog på et smalt fagområde.

– Vi bruker samme grunnteknologien, men vi har gitt den opplæring og oppdragelse. Hvis man ikke har detaljkunnskap så finner AI-modellene på et svar. Til sammenligning er vår løsning bygget på et eget datasett, og så har vi sagt til AI-en at den kun skal svare der den vet svaret sikkert, og at den skal opplyse at den ikke vet hvis det er noe den ikke kan, sier Arntsen.