Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Tyskland har lenge vært et trekkplaster for innvandrere. Men nå stuper arbeidsinnvandringen fra EU-land dramatisk. Blant polakker og rumenere er det nå faktisk flere som flytter hjem enn som kommer hit. Bulgarerne vender Tyskland ryggen, mens flyktningene for det meste ønsker å bli.
Resultatet er at integrasjonsproblemene i dag er langt mer alvorlige enn tidligere.
Frem til Angela Merkels historiske asylvending for ti år siden, var arbeidsinnvandrere fra EU selve ryggraden i innvandringen til Tyskland.
Men de siste ti årene har bildet endret seg. I dag vokser særlig gruppen av migranter som har kommet som flyktninger – eller senere som familiemedlemmer. Integrasjonen går her langt tregere.
Etter Russlands angrep på Ukraina våren 2022 søkte mer enn én million ukrainere beskyttelse i Tyskland. Men også tyrkere, asiater og afrikanere søker fortsatt asyl i betydelig omfang.
Sammenlignet med EU-innvandrere går integrasjonen av flyktninger i arbeidsmarkedet langt tregere, og lykkes ofte ikke.
Ukrainere har i snitt bedre kvalifikasjoner enn syrere og afghanere, og de fikk rett til å arbeide fra første dag. Likevel er flertallet fortsatt ikke i jobb etter flere år og er avhengige av sosialhjelp.
Så lenge det tyske arbeidsmarkedet gikk godt, strømmet arbeidsmigranter til. Deretter fulgte krise etter krise, mens nesten alle andre EU-land kom seg på fote igjen. Bare Tyskland har stagnert – nå på sjette året uten vekst.
Konsekvensen av denne vedvarende lavkonjunkturen er at Tyskland mister sin attraktivitet for utenlandske arbeidstakere.
Hvis Tyskland ikke snart finner tilbake til vekst, vil denne trenden forsterkes.
Upubliserte rapporter viser Kinas hjelp til Russlands militære kampanje mot Ukraina. Det finnes dusinvis av eksempler på eksport av kritiske komponenter. Det styrker argumentet for å innføre sekundærsanksjoner mot kinesiske selskaper som støtter Russlands imperialisme.
Året begynte med fornyet optimisme om at Tyskland endelig kunne komme seg ut av landets økonomiske stagnasjon. Flere måneder senere begynner imidlertid håpet å falme. Næringslivsledere begynner å miste tålmodigheten med forbundskansler Friedrich Merz og hans evne til å levere reformer.
Det går knapt an å snakke om én svensk økonomi – forskjellene er for store. Noen byer drar ifra med høye lønninger og stigende eiendomsverdier, mens andre faller så langt bak at det ikke lenger lønner seg å bygge nytt. Sverige dras fra hverandre.
