Ringte staten, ikke Must
Det var kun staten som visste om den overraskende oppdelingen av Kongsberg Gruppen. – Vi tror dette vil tilføre mer vekstkraft, sier styreleder Eivind Reiten.


Kongsberg Gruppens melding om å splitte konsernet i to, kom overraskende på alle. På pressekonferansen torsdag morgen sa styreleder Eivind Reiten at det bare er et fåtalls personer som visste om dette.
I samtale med Finansavisen forklarer Reiten at oppdelingsarbeidet for alvor har pågått siden i sommer og at det er i nyere tid at han har vært i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet, som eier 50 prosent av konsernet, for å presentere ideen.
Kongsberg Gruppens tredje største aksjonær, Erik Must, ble først informert om oppdeling sammen med resten av markedet torsdag morgen klokken 07.00. Det samme gjaldt for Øyvin Brøymer, som er selskapets 12. største eier.
– Jeg er like overrasket som alle andre, vil jeg tro, og jeg ønsker heller ikke å kommentere det, sier Brøymer til Finansavisen.
Betydelig størrelse
Til Finansavisen sier Reiten at Kongsberg-styret fra tid til annen har drøftet en slik splitt. Reiten kom inn i styret i 2017. Konsernsjef Geir Håøy legger til at struktur har vært et tilbakevendende tema i hele hans tid.
– Styret har et ansvar for å påse at vi er riktig organisert, sier Reiten.
– Min holdning til dette er at hvis vi skal gjøre dette på en vellykket måte, så bør hver av virksomhetene ha en størrelse som er betydelig.
Etter årets ni første måneder har Kongsberg Maritime en omsetning på 19,5 milliarder kroner, med et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 3,1 milliarder. Kongsberg Defence & Aerospaces omsetning er på 17,4 milliarder, men en marginalt høyere ebitda.
Stadig mindre synergier
Reiten trekker frem at de enorme vekstplanene, som spesielt Kongsberg Gruppens forsvarsdivisjon har frem mot 2033, veide tungt da det ble besluttet å splitte konsernet.
– Vi tror dette vil tilføre med vekstkraft, mer fokus og mer konsentrasjon ved at selskapene nå må stå på egne ben. Da vil de bli målt mot sine reelle konkurrenter, også aksjemessig, sier Reiten.
Styrelederen hevder også at det ikke har vært noe påtrykk fra aksjonærene til å gjennomføre denne endringen.
– Du får ikke Nobel-prisen i økonomi for å peke på at det er en mulighet for å dele disse to stadig mer forskjellige enhetene. Men det har ikke vært noe påtrykk fra aksjonærene og det tror jeg kan tilskrives den veldig sterke verdiutviklingen selskapet har hatt de seneste årene.
I løpet av de fem seneste årene har aksjen steget 965 prosent.
– Mens veksten har pågått, har vi gjort disse to virksomhetene mer og mer autonome. Derfor har også synergiene mellom dem blitt stadig mindre, sier Reiten.

