«Økte forsyninger fra Midtøsten og Amerika peker mot et uholdbart overskudd på nærmere fire millioner fat per dag i 2026, noe som gjør det stadig tydeligere at noe må gi etter», skrev leder for avdelingen for oljeindustri og -markeder i Det internasjonale energibyrået (IEA) Toril Bosoni, i en oppdatering 17. oktober.

Bosoni er ikke alene om å spå en voldsom overproduksjon av råolje, og med dette bakteppet er det et paradoks at prisen på nordsjøolje har beveget seg sideveis siden i sommer, mellom 60 og 70 dollar fatet.

Ifølge Arne Lohmann Rasmussen, sjefanalytiker i Global Risk Management, må prisutviklingen sees i sammenheng med lagerbygging i Kina.

– Oljeprisen ville vært lavere – og OECD-lagrene høyere – hvis det ikke hadde vært for lagerbyggingen i Kina. I praksis har lagerbyggingen absorbert nesten hele produksjonsøkningen fra Opec+ hittil i år, sier Lohmann Rasmussen til Kapital.

– MANGE BLE OVERRASKET: Sjefanalytiker i Global Risk Management, Arne Lohmann Rasmussen, forteller at mange markedsaktører ble overrasket over den voldsomme økningen i «oil on water». FOTO: Frederik Johs/Johs Film & Foto

For mens Opec+ på papiret har tilbakeført 2,2 millioner fat om dagen i produksjonskapasitet, er den reelle produksjonsøkningen ifølge analytikerne vesentlig mindre, fordi flere medlemsland allerede produserte mer enn de tildelte kvotene, og flere ikke har vært i stand til å øke produksjonen.

Til sammenligning har Kina siden mars økt lagrene med i underkant av én million fat om dagen, ifølge Oilprice.com, som viser til en uttalelse fra Frédéric Lasserre, analysesjef i tradingselskapet Gunvor.

– Det er opportunisme

Kina begynte for alvor å øke lagerbeholdningen av olje i 2023 (se grafen over), og Lasserre omtalte utviklingen siden mars som «meget imponerende».

På spørsmål om hva som er motivasjonen bak den aggressive lagerbyggingen, sier Lohmann Rasmussen:

– Dette er trolig først og fremst opportunisme – Kina mener nok at olje er billig nå. Mye av oljen Kina kjøper er dessuten russisk, som omsettes med en betydelig rabatt til nordsjøolje. Ingen vet hvor lenge den rimelige russiske oljen vil være tilgjengelig, så til en viss grad er dette et «window of opportunity» for Kina.

Samtidig legger Lohmann Rasmussen til at lagerbyggingen også har en sikkerhetspolitisk dimensjon.

– Kina er avhengig av å importere store mengder olje, og det gjør landet sårbart hvis det skulle havne i en konflikt. Også fra dette ståstedet gir det mening å bygge lager.

– Det har eksplodert

De siste månedene har «oil on water», altså olje i tankskip, skutt i været, og ifølge Lohmann Rasmussen er dette et hett tema i oljemarkedet.

– De mest debatterte grafene i oljemarkedet er lagerbyggingen i Kina og «oil on water», som har eksplodert (se graf under, red. anm.). Økningen de siste åtte ukene er hele 200 millioner fat, og endel har uttrykt bekymring og spør seg om dette er det store produksjonsoverskuddet som mange analytikere tidligere advarte om, og som snart vil vise seg i lagertallene i Europa eller USA.

– Hvor kommer volumene fra?

– Noe er trolig russisk olje som sliter med å finne kjøpere, men det er sannsynligvis også mye olje fra USA og Midtøsten, hvor Saudi-Arabia, Emiratene og Kuwait produserer mer enn hva kundene etterspør. Vi kan heller ikke utelukke at Kina har bremset lagerbyggingen, skjønt det er for tidlig å si, sier Lohmann Rasmussen.

Ifølge den danske analysesjefen kan det imidlertid være en alternativ tolkning av de høye tallene.

– Samtidig kan dette delvis være et resultat av at vestlige sanksjoner begynner å bite. Russland kan ikke finne kjøpere, og derfor trenger ikke dette utelukkende være bearish. Det vi imidlertid er sikre på, er at dette ikke er et «contango play», som vi så under covid, hvor store mengder olje ble lagret i tankskip for å selges til høyere priser senere. Kurven er såpass flat at den muligheten er der ikke i dag, avslutter Lohmann Rasmussen.

Vil ta lang tid å fylle

Kinas strategiske og kommersielle råoljelagre har i dag en samlet kapasitet på rundt to milliarder fat, ifølge The Economist. Til sammenligning er USA totale råoljelagre på rundt 1,4 milliarder fat, men så er da også USA i praksis selvforsynt med råolje.

Ifølge Carole Nakhle, som har doktorgrad i petroleumsskatt og er administrerende direktør i Crystol Energy, anslår uavhengige satellitt- og analysebyråer at utnyttelsesgraden for Kinas samlede lagre nå ligger mellom 50 og 60 prosent. Hun utdyper at det er krevende å gi nøyaktige tall ettersom Kina verken offentliggjør statistikk eller har et transparent lagersystem.

Kombinerer vi tallene fra Crystol Energy med forbrukstall fra IEA, kommer vi til at Kina har råolje på lager til å dekke mellom 61 og 74 dagers forbruk. Ifølge Reuters, som viser til Energy Aspects, har statlige energiselskaper mandat til å fylle strategiske lagre med inntil 140 millioner fat i inneværende og neste kvartal, altså rundt 770.000 fat om dagen. Lagerbyggingen kan altså fortsette ennå en stund.

En sammensatt motivasjon

Høyt elbilsalg, lastebiler som går over til naturgass, utbygging av jernbanenettet og lavere økonomisk vekst som følge av strukturelle endringer i landets økonomi har bidratt til at Kinas oljeforbruk i praksis har stagnert.

Nakhle forteller at Kina likevel fortsatt er en svært viktig driver bak den globale oljeetterspørselen.

– Kina er verdens største importør av råolje og nest største økonomi etter USA, og landets appetitt for råolje vedvarer. Det store hjemmemarkedet innen petrokjemi, industri og transport krever fortsatt betydelige mengder energi, sier hun til Kapital.

Ifølge Nakhle er Kinas motivasjon sammensatt.

Det kan sammenlignes med å handle på salg: opportunistisk, strategisk og drevet av langsiktig beredskap.

Dr. Carole Nakhle, adm. dir. i Crystol Energy

– Lageroppbyggingen gjenspeiler Kinas ønske om økt energisikkerhet, hvor man utnytter relativt lave oljepriser og tilgjengelig lagringskapasitet. Det kan sammenlignes med å handle på salg: opportunistisk, strategisk og drevet av langsiktig beredskap.

Lagerbyggingen i praksis

Nakhle forteller at Kinas lageroppbygging skjer gjennom statlig styring i kombinasjon med deltakelse fra markedsaktørene.

– Myndighetene beslutter fylling av de strategiske oljereservene, som håndteres direkte for å styrke nasjonal energisikkerhet. Samtidig bygges det kommersielle lagre av raffinerier – hovedsakelig statseide, men også uavhengige – innenfor rammene av statlig politikk og regulering.

– Hvilke virkemidler benytter myndighetene?

– Importkvoter og -tillatelser er sentrale kontrollverktøy: De avgjør hvor mye råolje raffineriene får importere, og sørger for at den kommersielle aktiviteten er i tråd med myndighetenes overordnede strategiske mål.

Selv når lagerbyggingen er motivert av gunstige priser, preges den ifølge Nakhle i praksis av en koordinert tilnærming.

– Det er en balanse mellom myndighetsstyrt planlegging og selskapsmessig gjennomføring – med mål om å skjerme Kina fra global markedsuro og geopolitisk risiko.

SKAL SKJERMES: Målsetningen med lagerbyggingen er i stor grad å skjerme Kina fra global markedsuro og geopolitisk risiko, ifølge Dr. Carole Nakhle, adm. dir i Crystol Energy. FOTO: Crystol Energy

Leveransesikkerhet i høysetet

Gørild Heggelund er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, hvor hennes viktigste forskningsinteresser er Kinas miljø-, energi- og klimapolitikk. Heggelund forteller at Kina alltid har vært opptatt av å være selvforsynt, men at satsingen nå øker.

MYE TIL FELLES: Kina og Russland har mye til felles – blant annet en av verdens lengste landegrenser og et felles ønske om at USA ikke får en for dominerende rolle globalt, påpeker Dr. Gørild Heggelund, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt. FOTO: Jan D. Sørensen/Fridtjof Nansens Institutt

– Et mer usikkert verdensbilde gir ulike utslag i Kinas energipolitikk. Satsingen på fornybar energi fortsetter, men Kina har også høye ambisjoner om å øke egen oljeproduksjon, og energimyndighetene godkjenner stadig byggingen av nye kullgruver. Videre ble det ved starten av året innført en ny lov, som skal sikre tilstrekkelige oljelagre i energiselskapene. Landets ledere er bekymret for avhengigheten av utenlandsk råolje, sier Heggelund til Kapital.

– Hvor sentralt er Taiwan?

Kina har nok forsøkt å forberede seg på Trump 2.0.

Dr. Gørild Heggelund, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt

– Noen ser en sammenheng her, men jeg tviler på om Taiwan har noe særlig med Kinas energipolitikk å gjøre. Dette handler trolig først og fremst om at Kina har et mer anspent forhold til USA, og da blir egenproduksjon og leveransesikkerhet viktigere. Kina har nok forsøkt å forberede seg på Trump 2.0.

Ifølge Heggelund har Kinas strategi for energiinnkjøp lenge ligget fast.

– Kina har i årevis hatt en politikk om å spre risiko ved å kjøpe energi fra ulike land, og selv om Xi og Putin har en nær relasjon og har møtt hverandre over 40 ganger, tror jeg ikke Kina ønsker å binde seg for tett til Russland og være for avhengig av russisk olje og gass.

– Hva med krigen i Ukraina?

– Kina er i en sterkere forhandlingsposisjon overfor Russland nå som nabolandet er ute av det gode selskap. Når det er sagt, ønsker Kina heller ikke at Russland taper krigen, noe blant annet Kinas utenriksminister har uttalt. Kinas frykt er at det store nabolandet kastes ut i kaos hvis det taper krigen, avslutter Heggelund.