Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Onsdag skal Høyesterett behandle saker som vil avgjøre om Donald Trump, og enhver annen president, faktisk har makt til å opptre som en konge. Spørsmålet er om dommerne vil hindre ham i å tilegne seg Kongressens makt over skatter og tollsatser.
Grunnlovens artikkel I gir Kongressen myndighet over beskatning og utenrikshandel. Det var et direkte svar på den britiske kronens skattelegging av koloniene uten deres samtykke.
I mesteparten av USAs historie var det Kongressen alene som fastsatte tollpolitikken.
Men etter den katastrofale Smoot-Hawley-tollen i 1930 delegerte Kongressen myndighet til presidenten til å forhandle bilaterale handelsavtaler.
Så kommer Trump og skyver slike begrensninger til side. Han hevder at han har rett til å ilegge toll på hvilket som helst land, i hvilken som helst størrelse.
Dersom Høyesterett godkjenner denne grenseløse presidentmakten til å innføre toll, vil fremtidige presidenter kunne erklære kriser for å rettferdiggjøre tollsatser for alle slags politiske formål. Et sannsynlig eksempel er en klimakrise brukt som påskudd for å skattlegge import fra land med høye CO2-utslipp.
Trump har advart om økonomisk katastrofe dersom domstolen fastslår at hans nødtoll er grunnlovsstridig. Vi innser at det ikke er noen liten sak for Høyesterett å gå imot en president på én av hans kjernesaker.
Men de konstitusjonelle prinsippene må veie tyngst. Den virkelige katastrofen for landet, og for dets forfatningssystem, vil være dersom domstolen godkjenner Trumps påstand om at enhver president kan opptre som en tollkonge.
Ryktene om høyere skatter skaper uro blant skattebetalere og investorer. Derfor ligger én av den britiske regjeringens største utfordringer i å håndtere velferdsutgiftene, særlig innen sykdom og funksjonshemming. En reform av trygdesystemet er avgjørende for å unngå stadig økende skatter. Støtten må graderes mer presist i forhold til de faktiske tilleggskostnadene enkeltpersoner har.
Angela Merkels flyktningpolitikk fra 2015 har splittet både Tyskland og Europa. Friedrich Merz gikk til valg på å rette opp denne uheldige politikken. Det innebærer både utvisninger og en mindre sentimental tone.
Friskoleselskapet Academedia er en av årets vinnere på børsen. Gitt selskapets resultater er oppgangen langt fra urimelig. Etter flere år med internasjonal ekspansjon er Academedia nå Europas største utdanningsselskap. Men i Sverige blir bransjen mistenkeliggjort av partier både til venstre og høyre.
