I oktober skrev Finansavisen at Fundingpartner driver ulovlig låneformidling.
Fundingpartner hadde frist til 1. juli i fjor med å etterleve et nytt regelverket for å formidle lån til bedrifter. Var ikke de juridiske sysakene i orden innen da, drev man ulovlig.
Fristen ble aldri fulgt opp av Fundingpartner. Grunnen var en intern misforståelse. Dermed mottok heller aldri Finanstilsynet en søknad fra selskapet om å få drive lovlig låneformidling.
Den ble først sendt i april i år.
Venter og venter...
Siden da har en godkjenning fra Finanstilsynet latt vente på seg. Nå har gått snart åtte måneder. Tilsynet opplyser til Finansavisen at det ennå ikke er ferdig med å saksbehandle søknaden fra Fundingpartner.
Tilsynet har stilt en rekke spørsmål til Fundingpartner om selskapets forretningsmodell. Det er også bedt om en beskrivelse av hvem som betaler for selskapets tjenester.
Tilsynet har også krevd svar på om selskapet krever sikkerhet i form av pant i bolig og kausjon fra fysiske personer, når selskapet formidler lån til bedrifter.
Tilsynet har også bedt om en redegjørelse for hvordan eksisterende porteføljer som eventuelt har fått stilt slik sikkerhet for lån, skal avvikles og en tidsplan for dette.
Gir avkall på inntekter
Selskapet opplyser at både låntager og långiver betaler honorarer til Fundingpartner. Långiverne betaler en sum beregnet ut fra renten de mottar på utlånene sine. Men denne ordningen avvikler nå Fundingpartner, selv om det ikke er et krav fra myndighetene.
– Finanstilsynet har gitt uttrykk for at dagens inntektsmodell, der man delvis tar betalt av långiverne, muligens skal vurderes nærmere, sier Bore til Finansavisen.
Fundingpartner ønsker med andre ord å komme tilsynet i forkjøpet.
– Hadde vi ikke gjennomført endringen kunne derfor saksbehandlingen tatt lenger tid, sier Bore.
Han opplyser at inntektene fra långiverne utgjør rundt 20 prosent av Fundingpartners omsetning.
Må få ny inntektskilde
Mellom 200 og 1.000 investorer deltar i hvert lån selskapet formidler.
– For vår del har ikke en omlegging av inntektsmodellen så mye å si, og endringen er dessuten enkel å gjennomføre. Derfor endrer vi på inntektsmodellen, sier han.
Noen kroner blir det likevel. De siste to regnskapsårene har Fundingpartner omsatt for 68 millioner kroner og bokført et samlet underskudd på 9,5 millioner.
– Hvordan skal Fundingpartner kompensere inntektene som bortfaller?
– Det vil vi avklare når endringene trer i kraft, sier Bore.
Både DNB og Schibsted er blant store eksterne eiere i Fundingpartner, foruten grunnleggerne og en del ansatte.
Dropper boligpant
Finanstilsynet mener Fundingpartner ikke kan kreve sikkerhet for lån selskapet har formidlet til næringsdrivende, i form av boligpant og kausjon fra privatpersoner. Til det trengs det en egen konsesjon.
Selskapet, som er representert ved partner Bjarne Rogdaberg i advokatfirmaet Schjødt, opplyser i et brev til tilsynet at Fungdingpartner vil innrette seg etter tilsynets syn på spørsmålet.
Fundingpartner avslutter umiddelbart praksisen med å kreve realkausjon i primærbolig som eies av en fysisk person.
– Hvorfor gjør dere dette, om dere er uenig i lovtolkningen?
– Det skyldes at vi ønsker å få registreringen gjennomført. Det er en enklere øvelse for Finanstilsynet dersom prosedyren om kausjon med sikkerhet i bolig justeres, sier Bore.
– Øker da risikoen for långiverne som formidler lån gjennom Fundingpartner?
– Nei, våre standarder og krav til lån som formidles endres ikke.
Men en bakside ved endringen er det likevel.
– Det vil føre til at færre låntakere kan få lån gjennom FundingPartner, og således fører det til at kapitaltilgangen til norske bedrifter blir dårligere, sier Bore.
Geir Atle Bore
